- Project Runeberg -  Illustrert norsk litteraturhistorie / 4. De store diktere /
22

(1934-1935) [MARC] Author: Kristian Elster
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

292 DE STORE DIKTERE

hans diktning og hele hans sjelelige liv, står i sterk motsetning til Brandes”
utpregede intellektualisme. Men som den sterkeste motsetning virket na-
turligvis Bjørnson og hans liv og gjerning, lystroende, fremskrittstroende,
uløselig knyttet til det hjemlige fra første stund til den siste. Gjennem
mange år var Bjørnson Brandes motstander, Bjørnson kunde bruke onde
og skjemmende ord om Brandes, og denne kunde øve sin blodige spott
over det svake i Bjørnsons diktning. Men det var som de begge undgikk
et endelig og avgjørende sammenstøt, en ytterste kraftprøve. Og i 80-årene
søkte Bjørnson å nærme sig Brandes, og denne blev også for ham en fri-
gjører, selv om det snart efter fulgte et alvorlig brudd.

Av den litt yngre generasjon var vel Jonas Lie den som stod Brandes
gjerning fjernest. Kielland blev hans ivrigste beundrer og medkjemper.
Han kom til å virke befriende på Kristian Elsters livssyn, men om-
bestemte det ikke. Han var en sterk og takknemlig beundrer av Brandes,
men hadde i mange spørsmål et annet syn. 80-årenes diktere like fra Gar-
borg, fra Amalie Skram til hele den yngre generasjon med Heiberg, Chri-
stian Krohg, Knut Hamsun og Collett Vogt søkte i sin kamp og utvikling
støtte i Brandes” gjerning og idéer, og yngre diktere som Tryggve Andersen,
Johan Bojer, Peter Egge, Nini Roll Anker o. m. fl. har bekjent hvor dypt
i gjeld de står til ham; det samme gjelder litteraturhistorikere og kritikere
som Gerhard Gran, Carl Nærup og Sigurd Bødtker, og politikere, redak-
tører og skribenter som Olav Thommessen, Frik Vullum og Ludvig Meyer.

Rent litterært sett blev det Brandes” gjerning å føre de norske diktere
i forbindelse med de européiske åndsstrømninger. Han vakte interesse for
og kjennskap til Taine, til Stuart Mill, til den positivistiske filosofi, til
Darwin, til Spencer, til Comte og Renan — alle disse navn som er knyttet
til sammenbruddet av den gamle og opbyggingen av den nye livsfølelse
og den nye livsopfatning, hvor biologien og sosiologien avløste det teo-
logiske syn. Det var naturvidenskapen som seiret over teologien — efter
en lang kamp som allerede Holberg hadde iakttatt med en forsiktig dristig
interesse.

Og med hele det 19. århundres store nye diktning kom Norden igjen
i kontakt. Fra England kom den nye roman, den nye menneskeskildring
og den nye sosiale følsomhet og propaganda med Dickens, Thackeray og
George Elliot. Samtidig blev Macaulays glimrende, underholdende og lett-
fattelige historiske verker meget lest. Carlyles lidenskapelige og dypt ori-
ginale verker og Buckles Civilisasjonens historie i England blev kjent, i
alle fall gjennem den strid de vakte. Av fransk diktning er det først skue-
spillet som når oss, ikke gjennem Brandes, men ad andre veier. Secribe
hadde lenge vært mønsteret med sin spennende og sindrig slyngede intrige;

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 22:18:32 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/elster/4/0024.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free