- Project Runeberg -  Illustrert norsk litteraturhistorie / 4. De store diktere /
23

(1934-1935) [MARC] Author: Kristian Elster
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

TIDEN 23

«Fru Inger til Østraat» er skrevet i Scribes ånd. Victor Hugo hadde på-
virket de eldre dramatikere, Andreas Munch hadde forgjeves søkt å efter-
ligne ham. Alfred de Musset øvde ikke liten innflytelse på Bjørnsons ung-
domsdramaer. Men sterkest innflytelse på norsk skuespilldiktning fikk
Sardou, Augier og Dumas d. y. med sine moderne skuespill og sine forsøk
på å skildre et sammensatt moderne menneskes sjeleliv. Ut fra dette
franske skuespills teknikk og indre liv er det at det moderne norske skue-
spill utvikler sig for å finne nye former og uttrykk i Ibsens dramaer. Av
fransk romandiktning hadde særlig George Sand vært kjent og hennes
fortellinger påvirket Camilla Collett. Av senere franske diktere øver
Daudet innflytelse på Kielland, og hele den norske naturalistiske retning
i 80-årene har som forutsetning og forbillede den naturalistiske skole i
Frankrike, Flaubert, brødrene Goncourt, Bourget, Maupassant og Zola.
Den tyske litteratur øver mindre innflytelse. Den ensomme Hebbel har
optatt Ibsens sinn, og Kristian Elster følte sig langt sterkere draget til tysk
diktning enn til fransk, foruten klassikerne leser han Spielhagen, Gott.
Keller og Paul Heyse; han innfører Turgenjev i Norge og oversetter flere
av russerens romaner.

Samtidig med den moderne diktning, den realistiske roman og det
borgerlige skuespill, skapes friluftsmaleriet, og diktningen og malerkunsten,
som begge søker til den levende gjengivelse av naturen som sin hoved-
opgave, påvirker hverandre gjensidig og samarbeider til kunstens befrielse.
Idéen var den samme — ut fra atelieret, ut fra studerkammeret, ut under
fri himmel, ut i livet, studer naturen, studer menneskene, gjengi virkelig-
heten slik ditt temperament føler det, sannhet og ærlighet er det avgjørende,
— det sanne er alltid skjønt. Også her kom de bestemmende inntrykk
fra Frankrike, fra den nye realistiske franske malerkunst frem til frilufts-
maleriet i utvikling, Millet—Courbet—Manet. Hos oss når friluftsmaleriet
sin rikeste utfoldelse i 70-årene med Eilif Peterssen, Gerhard Munthe,
Werenskiold, Thaulow og Christian Krohg. Og malerkunsten fulgte i alle
fall delvis diktningens utvikling og gikk fra det realistiske friluftsmaleri
hvis kraft og ophav var den inderlige og dype naturhengivelse, til tendens-
maleriet i 80-årene (Chr. Krohg: «Kampen for tilværelsen», «Albertine»).

Slik fikk diktningen — og malerkunsten — sine impulser utenfra.
Men forbindelsen med det hjemlige var sterk og intim nok, det var på
hjemlige forhold den nye virkelighet blev prøvd. — Og den stod i nær
kontakt med det politiske liv som kjempet sine kamper på helt hjemlig
grunn. De særlig nasjonale krefter har fellesfront utad, mot Sverige, men
innad står de i innbyrdes strid, vesentlig på grunn av sprogkampen. Mål-
bevegelsen føres videre ad Aasens linje, av menn som Vinje, bergenseren

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 22:18:32 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/elster/4/0025.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free