Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
GEORG BRANDES pi Å I
Midt i 80-årene kunde man si at den bevegelse Brandes reiste, hadde
seiret i Norden; men samtidig merket man et omslag hos ham selv. Han
begynte med å ville være fører for de mange; men motstanden hadde
gjort ham bitter og besk og han tapte troen på at de mange kunde refor-
meres — et omslag som omtrent samtidig finner sted i Ibsens sinn. Det
kom hos Brandes første gang til orde i en tale han holdt på en grunnlovs-
fest i den liberale velgerforening og hvor han erklærte at han hverken
var liberal eller demokrat. Eller som det heter i en samtidig dagboks-
optegnelse: «Jeg vender i mit Sind stadig inderligere tilbage til min hero-
worship, Dyrkelsen af de faa, som frembringer og forstaar.» Det var hvad
han i sin avhandling om Nietzsches filosofi kalte «aristokratisk Radikal-
isme». Det var et brudd med tanken i «Hovedstrømninger». Eller rettere,
den idé som han dengang ikke var klar over, men som var gjemt der,
hans hero-dyrkelse, brøt nu igjennem. I årene utover skrev han sine store
verker om geniene —, det vittige og fortrolige om «Voltaire», det populære
om «Goethe» og de to svake om «Cæsar» og «Michelangelo». Men hans
hovedverk her er det rike og skjønne verk om «Shakespeare» (1895—96),
et herlig arbeide, beundringsverdig ved den åndfulle innleving i de enkelte
verker. Selve den tegning han på grunnlag av verkene gir av Shakespeare
som menneske, og den måte hvorpå han konstruerer hans liv, kan mere
enn omdisputeres. Det er nemlig ikke bare det, at han har tegnet Shake-
speare ut av verkene, men han har også tegnet Brandes inn i dem.
Sine siste år vidde Brandes en utrettelig og modig kamp mot verdens-
krigen som for ham var et utslag av den alltid økende dumhet hos men-
neskene. Nu var det den nasjonale fanatisme som skapte verdensulykkene
som før den religiøse. Men han gjorde aldri noe forsøk på nærmere å
bestemme krigens virkelige årsaker. Han døde i 1927.
Brandes har hatt minst like så stor og befriende innflytelse for Norge
som for Danmark, og den fare som lå i hans gjerning, var mindre for oss
enn for de danske. Gjentagne ganger har han besøkt Norge og gjennem
foredrag vakt forargelse og begeistring. Vinteren 1876 holdt han i Stu-
dentersamfundet foredrag om Kierkegaard — universitetet hadde nektet
ham lokale. I 1880 leste han over den franske poesis historie 1830—40,
denne gang på universitetet. Siden har han ofte besøkt Norge og vært en
flittig bidragsyder til norske aviser og tidsskrifter. For norsk åndsliv har
hans gjerning vært god og fruktbar. Det kom vår utvikling til gagn at vi
hadde de menn som kunde danne motvekten. Ibsen mottok avgjørende
sterke inntrykk fra ham og vedblev hele sitt liv å være ham nær forbunden
og føle sig som hans kampfelle. Men Ibsens ånd var av en annen art, ikke
fremmed, men hjemlig, og de sterke drag av mystikk som kjennetegner
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
