Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
GEORG BRANDES 19
si at noe av det dypeste
og varigste i dansk åndsliv
var ham fremmed. I norsk
diktning har han alltid gått
utenom Wergeland, og i
svensk interesserte han sig
ikke for Strindberg. Noe
naivt er det i hans sver-
meri for Hellas, som var
hans åndelige og kunstne-
riske idealstat, han regnet
sig selv som hellener.
Han begynte som este-
tiker, men brøt tidlig med
den estetikk J. L. Heiberg
hadde grunnlagt. I 1863
fikk han gullmedaljen for
«Skjæbnebegrebet i den an-
tike Tragedie». Men efter
å være kommet under inn-
flytelse av den franske lit-
teraturforskning og den
positivistiske filosofi gav
han op den filosofiske Georg Brandes (1942—1927).
Efter maleri av Chr. Krohg.
spekulasjon over kunstens
idéer for det mål å karakterisere dikterverket og dikteren psykologisk og
historisk. Sainte-Beuves litteraturkritikk og Taines litteraturhistoriske me-
tode fengslet ham, og han søkte å smelte sammen de to metoder. I avhand-
lingen «Den franske Æstetik i vore Dage» (1870) tok han avstand fra
Taines videnskapelige litteraturforskning og understreket her det som
gjennem mange år skulde få overveldende innflytelse på norsk-dansk kri-
tikk, at kritikken ikke var videnskap, men kunst. Men hos Brandes kom
tidlig stridsmennesket til, slik at hans kunstkritikk blev forrykket av hen-
syn til den åndskamp han samtidig førte.
En utenlandsreise i årene 1870—71 bragte ham i direkte forbindelse
med det moderne Europa og med en rekke av dets ypperste menn. En
kort tid optok engelsk åndsliv ham like sterkt som det franske, særlig
Stuart Mill, hvis «Kvindernes Underkuelse» han hadde oversatt allerede
i 1869; efter et møte med Mill personlig i Paris oversatte han også «Moral
grundet paa Nytte- eller Lykke-principet» (1872). Da han kom hjem fra
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
