Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
18 DE STORE DIKTERE
isme. Den del av hans gjerning, som ligger før «Hovedstrømninger», den
estetiske periode, blev uten betydning for norsk diktning. Det er fra fore-
lesningene over «Emigrant-litteraturen», fra det oprør disse forelesninger
voldte, som drev Brandes bort fra det videnskapelig-litterære arbeide og
over i det kritisk-oprørske og fikk ham til å se sig selv som «trosseren» —,
det er da han får betydning for norsk åndsliv. Hans kamprop er i disse
år å se verden som virkelighet, ikke gjennem et romantisk, nasjonalt eller
religiøst tåkeslør. Men for å kunne trenge inn til denne virkelighet, måtte
menneskene ha frihet til å tenke og forkynne sin tanke. Det blev hans
gjerning hos oss å forkynne tankens frihet i en tid da selv de beste var
meget forsiktige både med hvad de tenkte og hvad de forkynte. Han kom
med forkynnelsen av en ny virkelighet som det var diktningens opgave
å gripe. Selve hans forelesninger over «Hovedstrømninger» virket som
et drama om denne virkelighet, frihetens virkelighet, dramaet om ånds-
frihetens kamp mot reaksjon og fordom, utspilt på Europas hovedscener,
Frankrike, England og Tyskland, reaksjonen mot revolusjonen i 1789, fri-
hetsidéenes gjenfødelse, med Byron som dramaets helt, og — som Vilh.
Andersen har sagt det — med madame Staél som dets muse. Frihetsbud-
skapet, forkynnelsen av den frie tanke, blev hos oss retten til fritt å drøfte
religion og moral, eller ennu nærmere retten til å angripe begge deler, for
i forhold til religion og moral var det at ungdommen følte en ny vir-
kelighet som skulde gripes. Og det er nettop Brandes gjerning i norsk
åndsliv at han rydder plass for den nye virkelighet slik at enhver kan se
den og gripe den. Han kom hos oss — og ikke minst i forhold til norske
diktere — til å utøve den gjerning som professor Höfding i en tale karak-
teriserte slik: «Hans Grundbestræbelse var den at frigjøre og udvikle den
enkelte Personlighed i dens Eiendommelighed.»
Georg Brandes var født 4. februar 1842 av jødiske foreldre. Han har
aldri understreket eller undveket sin jødiske avstamning, han har ansett
den betydningsløs for sin gjerning, og ingen av de idéer han kjempet for,
stod i forbindelse med jødiske forestillinger. Han følte sig som dansk,
ofte f. eks. i forhold til Tyskland som dansk patriot, og Danmark var hans
naturlige valplass. Men hans jødiske avstamning har naturligvis hatt sin
betydning. Han var mere internasjonalt enn nasjonalt innstillet og han
hadde større sans for det som kunde gripes med forstanden enn gjennem
intuisjon. Han brøt tidlig med kristendommen, og hvad det var i ham av
religionsbeslektet følelse var at han satte en universal-ånd, en slags pan-
teisme, op mot materialismen. De nasjonal-romantiske bevegelser var ham
fremmede og deres personligheter interesserte ham ikke. Han har aldri
skrevet noe av betydning om Oehlenschlæger og Grundtvig, og det vil igjen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
