- Project Runeberg -  Etapper /
106

(1929) [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

106

hende næsten som et barn han maatte passe paa og

raade — men gik hun ut av stuen et øieblik, saa
snakket han glad og lykkelig stolt om «min datters
geni» og «min datters forlæggere» — gjennem hende

hadde han likesom faat opreisning for sin forlængst
gravlagte ærgjerrighet og trøst for sit livs uendelig
mange sorger.

Gammel og skrøpelig og indgrodd i sine vaner
som han var, saa ivret han altid for at faa hende av-
gaarde paa de reiser, hvor hun kunde komme ut og
sole sig i sit ry. Men merket han hun var nedstemt,
og at arbeidet gik tungt for hende, saa vilde han ha
Miss Wooler eller Miss Nussey til Haworth. Han for-
stod ogsaa at for Charlotte var og blev de gamle ven-
ner de bedste.

Hun skriver da ogsaa fra alle sine reiser sine smaa
ømme og omsorgsfulde brever til «pappa» — om hus-
stellet og rengjøringen og hans helbred og de gamle
pikers helbred og hundenes velvære, med kjærlig hil-
sen til Tabby og Martha og Mr. Nicholls, kapellanen.
Og altid er hun glad for at komme hjem til Haworth
og stilheten og ensomheten og minderne.

I sit hjerte var Charlotte visst i disse aar længer
fra lykken end nogensinde. Hun var tilfreds med den
anerkjendelse, som hun selv syntes var fortjent; der
var enslags havblik i sindet og resignert ro i er-
kjendelsen av at nu kom snart alderdommen — og
saa døden — og saa forklaringen paa alting.

Dagene gaar usigelig ensformig og stilt i det gamle
hus blandt de ældgamle mennesker. Faren og hun
sitter i hvert sit rum — presten spiser middag i sit
eget værelse, som han har gjort det helt siden det
var en flok smaabarn der sat tilbords inde i stuen,
hvor nu Charlotte sitter alene. Først til te kommer de
sammen. Den gamle gaar tidlig til ro, og datteren
gaar op paa samme tid. Men naar de andre er i
seng og det er blit endda stillere i det stille hus, sni-

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Tue Dec 12 12:38:44 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/usetapper/0116.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free