Note: This work was first published in 1980, less than 70 years ago. Pål Steigan is still alive, as far as we know. Therefore, this work is protected by copyright, restricting your legal rights to reproduce it. However, you are welcome to view it on screen, as you do now. Read more about copyright.
Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Den hvite manns byrde?
Kronikk i Aftenposten 25. april 1999
Kristin Clemet forsøker i Aftenposten 17. april å utvikle en plattform for kritisk
støtte til NATOs krig mot Jugoslavia. Hun tar utgangspunkt i en kritikk av norske
kunstneres og kulturarbeideres protester mot NATOs og Norges krig. Hun kritiserer
dem for ikke å kjenne godt nok til forholdene på Balkan og de moralske dilemmaene
man står overfor til å kunne ta stilling mot krigen.
For å bøte på denne kunnskapsmangelen gir Kristin Clemet til beste en liten
innføring i problemene i det tidligere Jugoslavia, en innføring som i beste fall er
ensidig og i verste fall direkte misvisende. Hun begynner med å si at Milosevic begynte
sin karriere med å bombe Slovenia i 1991. De fleste kjennere av den storserbiske
politikken til Milosevic vil gå lengre tilbake, til et folkemøte i Pristina i 1987, der
Milosevic erklærte overfor serberne i Kosova at «aldri skal noen mer slå en serber».
Slik reiste han en fane for et Serbia for serbere. Han fulgte opp dette i Kosova i 1989
da kosovarene ble fratatt de nasjonale rettighetene som Jugoslavias grunnlov til da
hadde garantert dem. Dette overgrepet ga støtet til den prosessen som førte fram
mot Jugoslavias sammenbrudd og det som fulgte etterpå. Allerede her ser man at
Milosevic har hatt et spesielt ansvar for at konflikten utviklet seg i en stadig mer
fiendtlig retning. Men dermed å gi Milosevic eneansvaret, slik Clemet gjør i sin
framstilling, er likevel et drøyt stykke, og vitner om at hun mangler mye av den
innsikten hun forlanger av andre.
Det finnes flere parter som har bidratt til etnisk rensing og barbari. Kroatias
Franjo Tudjman kommer i samme klasse som Milosevic. Han har basert seg på
gamle Ustasja-fascister, beryktet for sine grusomheter mot jøder og serbere den gangen
de ledet den Hitler-lojale kroatiske staten. Han viste sin holdning også ved å rehabilitere
den beryktede Ustasja-føreren Ante Pavelic, en mann som sto ansvarlig for en
behandling av serbiske fanger som fikk selv Goebbels til å bli kvalm. Men først og
fremst viste Tudjman sin holdning gjennom sine handlinger. Det var kroatiske styrker
i Bosnia-Hercegovina som la den muslimske byen Mostar i ruiner. Akkurat som
bosnia-serberne forsynte seg av det østlige Bosnia, forsynte kroatene seg av det vestlige.
Og når det kommer til etnisk rensning, har ikke Tudjman stått tilbake for Milosevic.
I august 1995 invaderte kroatiske tropper det serbiskdominerte Krajina (i
sørøst-Kroatia) og drev serberne fra landsbyer og områder der det hadde bodd serbere i
århundrer. Området ble tømt for serbere. Det er anslått at 650.000 serbere ble fordrevet
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
