- Project Runeberg -  Den røde døds maske og andre fortællinger /
16

(1914) [MARC] Author: Edgar Allan Poe Translator: Carl Nærup
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Hans hjerte forraadte mig!

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

16 Hans hjerte forraadte mig!

mig ad, hvor forsigtig, omtænksom og fuld av for-
stillelse jeg var, da jeg først gav mig til at utføre
min plan. Aldrig hadde jeg været saa hensynsfuld
mot den gamle mand som netop i uken før jeg myr-
det ham. Hver nat ved tolvtiden dreiet jeg klin-
ken om paa hans dør og aapnet den — aa, saa
lydløst og forsigtig. Først naar jeg hadde aapnet
den saa vidt, at der var plads til mit hode, holdt
jeg frem min lygt, som var saa vel tillukket, at den
ikke kastet en eneste lysskimt, og stak derpaa
hodet ind. Dere vilde le, hvis dere kunde iagtta, hvor
snedig jeg bar mig ad. Uten et pust bevæget jeg
mig, for ikke at vække ham. En hel time brukte
jeg saaledes bare for at faa listet mit hode ind gjen-
neni dørsprækken, saa jeg kunde ha den fornøielse
at se ham ligge i sin seng. Vilde en gal mand
kunne finde paa noget saa utspekulert?

Naar jeg saa endelig hadde listet mit hode inden-
for, aapnet jeg forsigtig lygten; — De kan ikke tænke
dere, hvor forsigtig (ti det gnislet i hængslerne);
jeg aapnet den akkurat saa vidt, at en eneste tynd
lysstripe faldt like paa gribbeøiet. Dette gjorde jeg
i syv lange nætter efter hverandre, hver nat præcis
klokken tolv, men altid forblev øiet lukket, av hvilken
grund det var umulig at handle. Det var jo ikke
gamlingen selv, men hans onde øie, som forarget
mig. Og hver morgen gik jeg kjæk ind i hans
værelse, talte frimodig og i en hjertelig tone med
ham og spurgte, hvorledes han befandt sig. Saa
dere forstaar, det maatte være en meget slu gam-
ling, som skulde ane, at jeg hver nat, just ved tolv-
tiden, betragtet ham, mens han laa i sin bedste
søvn.

Den ottende nat var jeg endnu mere forsigtig end
ellers, da jeg aapnet døren. Et lommeurs minut-

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 16:25:02 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/rodedods/0022.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free