- Project Runeberg -  Ordbog over det Lappiske Sprog med latinsk og norsk Forklaring samt en Oversigt over Sprogets Grammatik /
91

(1887) [MARC] Author: Jens Andreas Friis - Tema: Dictionaries, Sápmi and the Sami
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - B ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Borhai.
Bora. 91
Borataddat 1. -tallat, -tadarn, -talarn, v.
neutr. pass. (boratet) blive bidt, opæbt;
masa de borataddim bædnagi, nær var
jeg bleven bidt af Hunden; noaiddai 1».
faa Troldftab paa sig.
Boratak, -tåga, s. (boratet) Gnaven, Sugen,
Smerte; muttomin b. bagjan vaimo vuol
lai, unbertiben stiger Sugingen op nnber
Hjertet, gumpe-borahat 1. boratak, Dyr
skrot, hvoraf en Hin har cebt.
Boratatte, adj. = boratægje.
Boratet, v. fad. (borrat), 1) üibum praebere
aUcui, pascere, lade æbe, give at æbe, be
fptfe; buörre olbmuk borategje muo, gode
Folk gave mig at fptfe; vaivasi boratæbme,
Wattiges BespiZning. 2) eseidentum, edu
lem esse, labe sig spise, kunne spises, oære
spiselig; i dat bierggo borat, det Kjpd
lader fig ikke spise. 3) ferrum accudere,
sveise sammen (mindre brugeligt for: juga
tet, laktet.)
Boratægje, adj. (doptet) esculentus, spise-
Itg; boratægje muörjek, spiselige S3ær.
Bordde, borde, s. 1) = bævdde. 2) =
npo.
Bordde-gerddo, s. = langviso.
Borddet, v. a. = bårddet.
Bordnes, bordnasa, s. den Dcl af Kniv eller
2scer!tpt, som gaar ind i Skaftet.
Borgadet, v. cont. (borggat) holde paa at
ruge eller fyge (om Sneen og Havet) men
ikke heftigt.
Borgal 1. borgar, s. Sy. mercator, civis,
Handelsmand, Borger.
Borgas, borggas, s. (borget) defluvium
pilorum, Roiting, Haaraffalden,
Borgas, borggas, adj. = botkas.
Borgastaddat, -stadam, v. fr. (borgastet)
fuge, ruge lidt af og til.
Borgastästet, r. dem. (borgastet) fuge, ryge
ganste lidt.
Borgastet, s. dem. (borggat) fyge, ryge lidt,
en kort Stund.
Borgastuvvat, -stuvam, v. desid. (borggat)
ville til at syge, ryge.
Borgatak, -tåga, s. (borggat) acervus nivis
vento conjedus. Snedrive, Snefane, Sne
dynge,
Borgatallat 1. -hallat, -talam, -halam, r.
neutr. pass. = borggot.
Borgatet, v. fad. (borggat) b.inge til at
fi)ge, ryge.
Borgek, borggeka, s. puttus coiymbi grißlae.
jEeiftunge, ung Teiste,
Borgestattet, v. fad. (borgestet) bringe til
at ryge.
Borgesitet, v. n. (borggat). 1) fumare,
rpge, gwe Sløg fra fig; go rådde borge
stiggoatta, de galgak caskadet, naar Bran-
den begynder at ryge, stal bu slukke den;
Sinai varre borgesti, Sinai 23jerg rog.
2) definere (de pilos pellium), rüge, fyge
af (om §;.av paa Pelsvcrrk).
Borgestægje, adj. (borgestet) fumans.
ry gende.
Borgetet, r. mow. (borggat) 1) plubfelig
og hastigt fare i Metret, fyge op, stvcette
op (om ©ne, Aste, Dun). 2) kaste fig- el,
falbe faa det fyger om En; mon borgetim
muottagi 6183, ja muottagak borgetegje
1. borhetegje bajas, jeg stupte overende i
Sneen, og ©neen fsg i Setret.
Borgga, borga 1. bodga, s. nivis sive aquae
vento elevatae per aerem agitatio, Fok,
Drev; muotta-b. Snedrev ; cacee-b. <Sø–
drey; guolgga-b. = borgas.
Borggadet, v. fad. (borgga) pilos amittere,
røtte, fcelde Haar,
Borggaladdat, -ladam, r. //. (borggat) fyge
nogle ©ange i Hast.
Borggalästet, y. (borggalet) fyge ganske
lidt.
Borggalet, s. subit. (borggat) 1) fyge Übt,
forn fnarefte. 2) ryge (Pibe).
Borggat, borgarn, v. n. a. fumare, per
aerem agitari, ake contegere, rüge, fyge,
drive, tilfyge; borgga kaffegievnest, det
ryger af Kaffekjedelen; biegga ratid borgga,
Vinden tilfyger ©tterne.
Borgge, s. (borggat) dejlmium pilorum,
§aarfælbing, Noiting; borgge-manno, Au
gust 9Jtaaneb; borgge-bæska, en $æff, gjort
af Skind, hvoraf be gamle Haar ere af
rpitcbe og nye paavoksede.
Borggohallat, -halam, v. neutr. Mss. —
borggot.
Eorggot, borggom, borggojim, v. n. nive
contegi, ouerfyges af Sne, nedsnees, tilfnee§.
Borgidaddat, -dadam, v. fr. (borgidet) nu
og ba rygc, fyge, fætbe Haar.
Borgidästet, v. dem. (borgidet) begynde faa
ftnaat at ryge, fyge, fcelbe Haar.
Borgidattet, v. fad. (borgidet) bringe tit at
begynde at ryge, fyge, fælbe Haar.
Borgidet, v. mcli. (borggat) incipere fu
mare. pilos amittere, begynde at ryge,
fuge, fælbe Haar.
Borgohallat 1. -tallat, -halam, -talam, v.
cont. fum um (Jierbae Nicotianae) «//oss
sugere, i Mag roge (Tobak); caski aldsesis
dola bipo borgohallat, han flog Ild for
at tage fig en Pibe,
Borhaidattet, v. fad. (borhaidet) bringe til
at sprude, fprpite, fare i leiret.
Borhaidet, v. n. emicare, in altum ejaculari,
fprude, sprpite, slvcette i leiret; gunak bor
haidek, go biegga borhaidatta, Asten fyger
t leiret, naar Vinden blæfer den op.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 13:37:04 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/ordboglapp/0157.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free