Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
272
de fleste nu hadde forlatt den Paulinske fortolkning. Han blev
her varmt støttet av Olav Eftestøl (arbeiderdemokrat), som
fremhevet at kvinner hadde utpregede anlegg som forkynnere
og i arbeidet for syke og fattige. Kvinnelige prester vilde derfor
bli til velsignelse for kirken. Han mente til og med at mange
vilde såres i sine religiøse følelser om kvinnen blev stengt ute.
Også komitéformannen, Hagerup Bull, og justisminister Scheel
var av den opfatning at kvinnen vilde være særdeles skikket
til presteembeder, men frarådet på grunn av kirkestriden å åpne
adgangen på det daværende tidspunkt. Kirkeminister Qvigstad
trodde kvinnens evner kunde brukes i menighetsarbeidet på
annen måte og talte sterkt imot. Kirkelige saker, presiserte han,
måtte avgjøres efter kirkelige hensyn.
Liestøls forslag gikk ikke igjennem, men fikk dog 39 stem-
mer. 4 fra frisinnede venstre, resten fra venstre, socialister og
arbeiderdemokrater.
I Lagtinget fremsatte Grindland (venstre) Liestøls forslag om
kvinnelige geistlige. Den beste taler for kvinnelige prester og
likestilling i det hele var Egede-Nissen (socialist). Det stemte
med hans personlige ønsker, sa han, men han voterte også for,
fordi det parti han tilhørte, hadde på sitt program å gi alle
mennesker, uansett farve og kjønn, like rettigheter. Og han
spurte Lagtinget om ikke en kvinne som Othilie T onning 1
Frelsesarméen hadde gjort mer for fattige og lidende mennesker
enn hundre mannlige prester i statskirken, og mon hun ikke
ved sin forkynnelse hadde virket mer til velsignelse enn mange
menn?
Ved avstemningen falt Grindlands forslag med 15 mot 15,
idet presidentens stemme (Jahren, høire) gjorde utslaget. Fra-
værende var advokat Amundsen (frisinnet venstre), som skal
ha vært for reformen.
Resolusjonen av 22. desember 1911 om kvinners rett til å
holde «læreforedrag» i kirkehusene var fremkommet som et kom-
promiss mellem de forskjellige regjeringsmedlemmer og bærer
preg av det. Den var uklar og uholdbar. Ifølge den kunde en
kvinne holde foredrag til menighetens oplysning om sociale
spørsmål, om avholdsarbeide, misjonsarbeide o. 1., men hvis hun
begynte eller sluttet med en andakt, var hun en lovovertreder.
Langt klarere er en kongelig resolusjon av 6. februar 1995,
som fastsetter at kvinner skal kunne forkynne Guds ord i kir-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
