Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
103
— de ugifte mødre og de prostituerte — for den pris samfundet
matte betale for at hjemmet skulde beskyttes.
Ubevisst spilte det nok ogsa inn at de «falne» kvinner oftest
tilhørte folkets brede lag. Meget karakteristisk for tidens svakt
utviklede sociale samvittighet erklærte Færden at kvinnens use-
delige liv hadde meget verre følger for hjem og samfund enn
mannens, for «Manden fører saa at sige Synden ud af Familien,
Kvinden fører den ind i Familien.» («Luthersk Ugeskrift» 1884.)
Dypt rystet over denne tankegang tok Bjørnstjerne Bjørnson
til gjenmæle mot det kristelige ukeskrift i sin roman «Det fla-
ger». Presten burde erindre at mannen nok bragte synden ut
av sin egen familie, men til gjengjeld bragte han ulykken inn
i en annen. Den som resonnerte sadan, burde skamme sig og
tie, føles det til.
Nesten alltid var det fattige hjem det gikk ut over. De
prostituerte rekruttertes ofte, blev det sagt, av landsens piker,
som fikk tjeneste i byen, blev avskjediget og kom på bar bakke.
Kanskje hadde de fått arbeide ved et eller annet losjihus, der
fristelsene var mange og store.
Efter utenlandsk mønster hadde man 1 Kristiania innført
den offentlige eller legaliserte prostitusjon i 1840. Alle kvinner
som levde av utukt, blev satt under politiets kontroll, blev
tvunget til undersøkelse på politilægens kontor en eller to gan-
ger 1 uken og til å legge sig inn på sykehus, dersom de led av
veneriske sykdommer.
Det fantes tre slags prostituerte, bordellpikene, de privat-
boende «offentlige fruentimmer» og de såkalte hemmelige pro-
stituerte, som politiet på grunn av deres tjeneste- eller familie-
forhold vilde vise større overbærenhet. For de to første klas-
ser prostituerte utarbeidet Kristiania Politikammer 1 1876 en
instruks, som viser hvilken foraktet pariakaste disse kvinner
var. Her het det blandt annet at de offentlige fruentimmer
ikke måtte forlate byen uten spesiell tillatelse og at de hadde
meldeplikt når de kom tilbake. De matte ferdes så lite som
mulig på offentlig gate, ja på hovedgatene måtte de ikke under
noen omstendighet vise sig uten mellem klokken 8 og 10 for-
middag. På teatrene hadde de bare adgang til de billigere plas-
ser, og på konserter matte de overhodet ikke komme.
Man foretrakk den offentlige, kontrollerte prostitusjon for
den hemmelige ukontrollerte, fordi man derved mente å kunne
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
