- Project Runeberg -  Den norske kvinnebevegelses historie /
30

(1937) [MARC] Author: Anna Caspari Agerholt
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

30

Jeg tillater mig at spørge: skal unge mennesker, ændog kvin-
ner, delta i forhandlingerne”? — — Men Paulus siger uttryk-
kelig at kvinnerne ikke skal tale i forsamlingerne. — — Æhndog
bare at ha stemmeret i et jærnvejsmøte ligner ikke den ydmyg-
hed og tilbageholdenhed som af natur og skrift er anvist kvin-
DNeDn==0===>

I «Leonarda» (1879) representeres dømmesyken og intole-
ransen særlig av biskopen. Leonarda leser bøker fra «den store
bevægelse derute», hun bærer ikke sin manns navn, hun mottar
besøk av general Rosen, en mann med en tvilsom fortid, og
det til og med sent på kvelden. Men biskopen kjenner ikke de for-
hold han dømmer, han vet ikke at Leonarda har vært gift med
general Rosen, og at han har sveket henne. Hun orker ikke
leve i ekteskap med ham i «et usant forhold», men for å holde
ham oppe omgås hun ham med fare for sitt eget rykte. Hun
regnes for et «tvetydigt fruentimmer», mens generalen, som
virkelig er et skrøpelig menneske, vanker overalt, også i bisko-
pens hjem. Med menn er det en annen sak, livet er nu engang
så, sier biskopen.

Det som i det hele mest av alt interesserte Bjørnson, da han
tok op kvinnesaken 1 sin kamp, var sedelighets- og kjønnspro-
blemene.

Fortellingen «Magnhild» (1877) er således skrevet til for-
svar for «Sædeligheden inden Ægteskabet». Magnhild har kraft
til å holde sig fra livet den mann, som forholdene har tvunget
inn på henne. Hun sløves nok i ekteskapet med Skarli, men
hun makter å overvinne hans råhet. I enkelte tilfelle virket
boken som en befrielse, vi vet således at den gav den unge Amalie
Skram mot til å bryte ut av et ulykkelig ekteskap. Men ellers
vakte idéene i Magnhild en storm av forbitrelse.

Ikke mindre forargelse vakte et foredrag om «Kvinnespørs-
målet», som Bjørnson holdt på Lillehammer i februar 1878.
Ifølge et privatbrev referert i «Morgenbladet» (5. mars 1878),
røbet det «den mest krasse Opfatning» av kvinnesaken. Bjørn-
son var «letfærdig i sin Tale, taktløs og borneret», noe mer
uskjønt og lite dikterisk hadde brevskriveren aldri hørt av ham.
Han måtte si «det talte til Lillehammer-damernes Ros at de
ikke billiget Foredraget, skjønt mange stod den Bjørnsonske
Leir nær». «Lillehammer Tilskuer» (27. februar) meddeler at

Bjørnson gav interessante skildringer av kvinnesakens stilling

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 19:50:55 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/nokvbeveg/0040.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free