Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Litt om bilen og farten. Av Georg Brochmann
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
52
Litt om bilen og {arten
ikke bare bidradd til å øke livstempoet, men også for
andret menneskenes levevis og måte å innrette seg på,
som ingen annen maskin.
De første maskindrevne kjøretøyer uten skinner var
dampbussene, som kom i England omtrent samtidig med
jernbanene. De gikk trygt og støtt med en fart av opptil
23 km i timen. Men de ble sendt på skraphaugen i 1836
allerede, av en lov som jernbaneeierne hadde fått drevet
gjennom : Ingen vogn som ikke ble trukket av hester eller
gikk på skinner, måtte kjøre fortere enn 4 miles (6,4 km)
i timen på åpen landevei og 2 miles i timen i by.
På denne måten fikk jernbaneeierne drept sin konkur
rent. Men dampbussen utviklet seg videre i Frankrike,
Tyskland og Amerika, og ble etter hvert et ganske godt
samferdselsmiddel.
Det var tyskeren Otto som oppfant den første bruk
bare bensinmotor, og i slutten av 1870-årene satte hans
landsmenn Daimler og Benz den inn i vogner av om lag
samme konstruksjon som våre hestedrosjer, og skapte de
første motorvogner. Motoren anbrakte de der det var mest
rasjonelt: rett over bakhjulakselen, dit utviklingen i våre
dager begynner å føre den tilbake.
Men det var franskmennene som grep ideen, bygde
biler, og i en lang årrekke framover ble verdens førende
nasjon på området. Racerbilen oppstod nesten samtidig
med bruksvognen, og var svært nyttig for den tekniske
utvikling: de krav racerbilistene stilte til konstruksjonen
av bilen, til ringene osv., økte fabrikantenes anstrengelser
for å lage en god bil, og de erfaringer de høstet, de for
bedringer de gjorde, kom også den vanlige bruksvogn til
gode.
Hastigheten kunne straks settes sterkt opp, fordi en
nå hadde luftringer av gummi, som nok var svært ufull
komne, men som likevel gjorde bilen til noe helt annet
enn de gamle dampvognene.
Dersom en tar oppstilling på en fransk landevei en
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
