- Project Runeberg -  Samlede verker / 5. Benoni, Rosa, En vandrer spiller med sordin (6. utg.) /
177

[MARC] Author: Knut Hamsun
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Rosa (1908) - V

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

177

tavle. Nu og da hørte jeg også på handelsmændene fra ut-
værene når de talte med Mack og gjorde sig til for å tækkes
ham. Til kaffen ute på den store veranda var det likør, intet
manglet. Mack viste den største elskværdighet mot alle. Det
var lange tobakspiper til mændene og kvinderne sat stille for
sig selv og hørte på hvad deres mænd talte; nu og da hvisket
de litt sig imellem.

Hartvigsen tok også en pipe og et glas. Vinen ved bordet
hadde gjort ham litt lettere, nu skjøv likøren på og gjorde
ham flinkere til å snakke. Han syntes å ville vise disse folk
fra utværene at han ikke var generet i Macks hus, men valgte
sig en pipe av sig selv og kom og satte sig som om han var
opvokset i disse omgivelser. Han var et barn. Han var den
eneste som hadde kjoledragt, men det stod han godt ut med og
børstet slagene nu og da. Skjønt han var Macks kompagnon og
dertil var så overmægtig rik var det dog ikke ham, men Mack
som de små handelsmænd hadde mest respekt for.

Melpriser og hvad som angår korn, sa Hartvigsen, da kjøper
vi vort gods altsammens franko. Russen han sælger når han
bare får penger og vi indporterer til enhver tid, året rundt.

En utværing ser på Mack og ser på Hartvigsen og spør sig
høflig for:

Men det er ikke ens priser jamt og samt, hvad tid kjøper
Dokker godset bedst?

Mack får øie på fyrvogteren som endnu befinder sig i
stuen indenfor, han går straks efter ham og vil ha ham med
ut til kaffen.

Da Hartvigsen blir alene forklarer han utværingen det hele
på sin måte:

I et slikt stort land som Rusland er det så meget som gjør
priserne på korn uens. I våte år er det nu regnoversvømmel-
serne. Veiene blir ufarbare, bonden kan ikke komme til byen
med avlingen. Så stiger priserne i Arkangel.

Makeløst! sier utværingen.

Dette er nu bygget, sier Hartvigsen og har fåt blod på tand.
Og desårsak som jeg har nævnt er det likeens med rugen,
sier han.

Men han blev endda mere snaksom da baronessen kom og
tok plass ved bordet:

Vi får jo vore ekspresser. Når korn og rug og altslags gods
vil begynde å gå i veiret da er det å være obsalveret og kjøpe.

Hartvigsen hadde ingen kundskaper, men det var godslighet
og jævnhet over ham så det gik ham altid godt i en samtale.
Når det ikke var nogen i nærheten som han generte sig for

12 — Hamsun V

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Wed Jan 10 11:03:32 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hamsun/6-5/0179.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free