- Project Runeberg -  Samlede verker / 5. Benoni, Rosa, En vandrer spiller med sordin (6. utg.) /
155

[MARC] Author: Knut Hamsun
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Benoni (1908) - XXVIII

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

155

styre huset for min kompagnon .... Og han sa kompagnon
for å hæve Benoni på bedste måte.

Hvad er det for en grund?

En grund så stor at den alene burde være nok: Du var jo
så glad i barnet, i Martha? Nå. Min kompagnon vil ta Martha
til sig hvis han får nogen til å stelle for sig.

Har han sagt det?

Ja.
Jeg kan ikke komme, svarte Rosa og rystet på hodet.

Mack talte videre:

Det er prægtig av Hartvigsen dette, synes jeg. Marthas far,
den gode Steen på kramboden, har virkelig ikke altid været fin
imot ham; men.

Jeg kan ikke komme, gjentok Rosa. Det er umulig.

Men hvis du ialfald vil hjælpe os litt på kramboden til jul
så får han selv snakke med dig.

Nei jeg kan ikke hjælpe til på kramboden iår, sa Rosa som
før, jeg må hjem igjen.

Så reiste Rosa hjem til præstegården.

Og det blev jul.

Men da Mack skulde få sit sædvanlige bad sat op om jule-
kvælden viste det sig at vel nok var den vidunderlige dyne
blit færdig, men det var stanget et sørgelig stort hul i det væl-
dige zinkkar. Og smeden var blit fuld og kunde ikke lodde det.
Og det var ingen råd med nogen ting; traditionen var brutt.
Men hvorfor var nu smeden blit så dødelig drukken netop som
Mack selv trængte ham? Han hadde gåt og tullet fra formid-
dagen av, så var han blit indbudt til Ellen, hun som engang
stuepike var, og Svend vægter var ikke tilstede, men Ellen hadde
skjænket så godt med brændevin at smeden, den gamle mand,
var tumlet om. Ai den Ellen stuepike, hun var så fortvilet over
hvad hun hadde gjort og spurte i sin sorg om man ikke kunde
dytte karret med litt stærk grøt. Neida, sa Bramaputra. Men
kan vi ikke ta nål og tråd og stoppe det heller? spurte Ellen,
og da begyndte hun å le hysterisk av fortvilelse over hvad hun
hadde gjort med smeden. Men Mack han hadde straks en anden
plan færdig: han vilde ta en av hæksbåtene fra Funtus op på
sit værelse og fylde den med badevand og rede dynen over dens
bund til et skjønt leie. Svend vægter blev budsendt; men da
han stod foran husholdersken og mottok sin ordre sa han:
Kjære Dem! og holdt luen ret ned like til knæet; ingen av de
båter har jo været på vandet siden i høst, de lækker som nogen
utrolige svin! sa Svend vægter høflig og bukket dertil.

Så var det ingen råd med nogen ting.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Wed Jan 10 11:03:32 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hamsun/6-5/0157.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free