- Project Runeberg -  Samlede verker / 11. August (6. utg.) /
191

[MARC] Author: Knut Hamsun
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Anden del - XX - XXI

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

191

lover og protokoller hvor han stod og gik. De som vilde ha
greie på noget kom til hans kontor i Polden. Forresten pleiet
hans ord å være godt nok —

Nei her kom August ingen vegne.

Men det var to lodser på stedet som viste sig mere forstående,
gamle sjøgutter det også, August kom i en kjær prat med dem
og de tok en aktie hver til fuld pris med ti procents indbetaling.
Færdig med det også!

August hadde reisen til stoppestedet rikelig lønnet.

XXI

De røster taket og de lægger bølgeplaterne på. Bygningen
står der, reist efter lod og vinkel. Et monument over overvundne
trængsler.

Nu er det mai, lyse nætter og sol, grønt græs og gule soleier,
sprættende løv og fuglesang, føde i marken for alle vinterforede
dyr.
Polden hadde næsten ikke dyr. Pauline har endda hængende
på sin krambodvæg forskjellige kreaturbjelder, slike som blev
solgt til folk i den tid det var dyr i Polden. Nu var det bare
Joakim ordfører som hadde nogen kjyr og borte på nybygget hos
Ezra og Hosea hadde de jo en stor buskap, men 1 selve Polden
var det så øde. Det var tungsamt og rart, det var grønt græs i
bumarken, men ingen dyr til å æte det. Hele strækningen til
Yterpolden, hvor det før var bjeldeklang, nu ikke en lyd. Nei
fuglene sang ikke heller, for fuglene de fulgte dyrene og blandet
sin sang med bjelderne, nu var de fløiet andre steder hen.

For Edevart som går der og driver om søndagen er det et
savn. Han småt sitter ved de fem asper og småt driver igjen.
Stilheten virker som en dot i øret på ham, eller som om han
har glemt noget, eller som at klokken står. Så rart og øde, et
forlatt landskap.

Edevart — stor og røslig, en vakker kar, rolig av sløvhet. Han
rister nu og da på hodet som om han har spurt sig selv om
noget og sier nei til det, han tænker tusen tanker men er for dår-
lig til å utrede dem. Nu går han med en indvendig skade, men
han lægger sig hver kveld og står op igjen hver morgen med
denne indvendige skade uten å prøve på å hele den, han er så
sløv. Hvad merkelig har hændt ham? Han er slåt ned, ellers
ingenting å peke på, en anden vilde være like kjæk. Hvad pokker
kunde det gjøre at hele hans grundvold var glid ut? Han kunde
vedbli å leve — således som andre lever som engang strøk av
landet. Hvad pokker gjør det å være blit hjemløs!

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Wed Jan 10 12:44:52 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hamsun/6-11/0193.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free