- Project Runeberg -  Ung må verden ennu være /
399

(1947) [MARC] Author: Nordahl Grieg
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Tysk agent. Hvem vet. Kanskje en dag blev enhver
som nektet å være med i krigen, utnevnt til tysk agent.

Det var også mulig at den fredsentusiastiske
franskmann var det som de sa. Nå vel, Leonard hadde vært i
dårlig følge før, hans bror Francis, City og de italienske
bombeflyverne hadde betraktet ham som en verdifull
forbundsfelle. Det fikk ikke hjelpe. En manns plikt var
å tenke så klart og hederlig han kunde; det var den
eneste diamanthårde loven som ikke motstand eller
endog tilslutning kunde røre ved.

Men Leonard følte sig nå så hudløs og oprevet, at
selv den minste godhet gjorde ham takknemlig. Når han
padlet ut om kvelden i Nanas kajakk, stod det en
gammel måke på et skjær ute i bukten. Nebbet lå tungt ned
på det svulmende hvite brystet. Ofte fløi den op, men
undertiden blev den sittende, og da følte Leonard som
om noen allikevel vilde ham vel.

Den åttende dagen om morgenen kom Nana tilbake.

Han gikk vennlig imot henne som om intet usedvanlig
var skjedd, og bar kofferten inn i huset.

— Hvor har du vært, spurte han og prøvde å smile.

— Hos en venninne, svarte hun.

Siden fikk Leonard høre at hun hadde besøkt en
jevnaldrende fransk venninne fra klosterpensjonen; hun
var kommet overraskende og fylt huset med munterhet.
Hun hadde spilt tennis, steppet og kjørt en efter en av
familien på deres livs biltur. Selv fortalte hun ingenting.

— Lov mig at du aldri gjør noe sånt mer, sa han
lett. Du må skjønne hvor vondt det er for mig, og —

Han vilde tilføid: «og Dick», men det siste var i
sannhetens navn ikke helt nøiaktig og han stanset.

Nana svarte ikke.

Forbitret over hennes hensynsløshet blev han nødt

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 05:06:42 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/gnungma/0401.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free