Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - XVIII. Buréja til Transbaikalien
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
348
buréja til transbaikalien
og ikke frossen jordbunn kan finnes med så kort avstann
imellem.
Ute i skogen i nærheten av opkommet var det en hel
samling hus; det var fengsler med 200 fanger som arbeider på
jernbanen, og som står unner bevoktning av de nødvendige
soldater.
Sandelig er det et øde, trist lann, som det ligger der i
høsten, med glisne småskogen, og de nakne lerketrer og bjerker,
og myrer som alt nu er frosset. Ikke engang vilt er det stort
av; den ene ingeniøren her har to fugle-hunner, som fulgte os.
Han hadde skutt 5 årfugl paa 3 år. Litt elg er det vel, og
noen bjørner. — Nær stationen var det en bergkam, som så ut
til å være dannet av en porfyr-gang. Fra toppen av den så
en det bølgende skog-lann bre sig utover til alle sider, med
ås-rygg bak ås-rygg, og låve blå fjell langt borte, og mitt i det
øde skog-lann lå disse fengslene, mens et stykke derfra
skjærer jernbanen med sin gule sann-linje gjennem den øde taiga
vestover mot verden og livet. — Men gull er det overalt.
Her ved stationen er det for jite til å drive; det er knapt nok
et halvt gram på kubik-meteren. Men 30 til 40 km. mot nord er
der rike gull-vaskerier, hvor de finner omtrent 10 til 12 gr.
på kubik-meteren. Det er ved elven Urkan, en bi-elv til Séja.
På de beste dagene kan det vaskes optil for 15 rubel om
dagen av en mann, og siste år skulde det — såvitt jeg forsto
— være utvunnet halvannet ton gull.
På den store gress-sletten nær stationen gikk det bortimot
et hundre mongolske okser og beitet. Det er kjøtt til
arbeiderne; men det var ingen høi-stakker å se, og dyrene slaktes
vel når det blir for skralt med beitet utover mot vinteren. Det
er ikke så vanskelig med å få kjøttet til å holle sig her i denne
kullen. Ellers var det ikke noe tegn til lanbruk eller fedrift
her omkring. Men lengere frem så jeg ensteds noe høi i
stakker på sletten, som vel kanske kunde tyde på at det ble
holt noen kuer, hvis det da ikke var til hester.
Stadig steg vi langsomt opefter, til vi forbi stationen Keråk
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
