Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - XVIII. Buréja til Transbaikalien
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
dannelse av is-lag i jordbunnen
347
de unnerliggende jord-lag, hvor damp-spenningen er høiere. På
den vis kan is-laget stadig vokse i årenes løp, snart sagt til en
hvilkensomhelst tykkelse. Med vannets volsomme
krystallisations-kraft vil isen med lethet løfte de jord-lag som ligger over
det. Det er også tenkelig at om sommeren, når jord-lagene
tiner over is-laget, dels vann-dampe, dels flytende vann, som
trenger ned til oversiden av is-laget, vil kondenseres og fryse
på dette, og at det derved kommer til å vokse også på
oversiden, hvis det da ikke blir så varmt at jordbunnen tiner
helt ned til isen.
At is-lag, tildels meget tykke, må dannes i jorden på denne
vis overalt hvor det er betingelser for det, synes mig ganske
naturlig, og derved får vi, mener jeg, en enkel forklaring på
dette fenomens store utbredelse i Sibirien som annensteds. —
At det kan være så stor forskjell i temperatur-forhollene i
jordbunnen på korte avstanne, som vi finner her ved Taldån, og
flere steder, må forklares ved jordbunnens forskjellige
ledningsevne for varmen. Den almindelige erfaring her er jo, at det
lag som dekker jorden øverst, har særlig stor betydning. Hvor
den på de flate strekninger er dekket av et tykt torv-lag med
gress, som er en dårlig varme-leder, der kan ikke sol-varmen
trenge dypt ned, og jordbunnen blir evig frosset. Men hvis
torv-laget tas vek, tiner jorden dypere om sommeren, og det
henner ofte at den frosne jordbunn helt forsvinner. Den
forskjellige evne til å lede varmen nedenfra har selvsagt også
betydning. Er jordbunnen gjennemsatt av sprekker og åpninger
hvor den kolle luft synker ned om vinteren, kan det også
skape lav temperatur, som vi har sett.
Her ved Taldån var den midlere års-temperatur ikke særlig
lav. Det ble sagt at den skulde være — 1 ° C. Som regel
venter en jo ikke evig frosset jordbunn ved høiere temperatur
enn —3° eller —4° C, hvor det er et nogenlunde snedekke
om vinteren, men her faller det lite sne. Da den midlere
lufttemperatur er så lite unner 0°, er det lett forstålig at frossen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
