Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - XIV. Irkutsk til Vladivostók
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
270
IRKUTSK TIL VLADIVOSTOK /
med glissen kratskog, mest dverg-ek og bare få litt større trer
en slags sten-ek. Men det er adskillig mere dyrket lann
efterhvert som vi kommer frem. Her og der er det pløide
marker, og kål, og grønsaker, og hirse, og bønner; og
høi-stakker også. Det er Kinesere som holler til her, og de er
driftige og dyktige akerbrukere.
Vi ser klart for os hvilken betydning en slik jernbane har
for opdyrkningen av lannet. Før denne banen var hele dette
steppe-lann så omtrent ubebodd og udyrket. Efter banen, og
særlig i de siste år, efter 1906, er her kommet en stor
bebyggelse av Kinesere, med akerbruk og stor utførsel, mest av den
oljerike soya-bønne, og av korn, og det skal også være
kommet en ganske betydelig sukker-industri. En bred
strekning lann på begge sider av banen har Russerne fått overlatt
av den kinesiske regjering ved banens bygning. Kineserne må
derfor slå sig ned utenfor denne strekning på to sider. Men
her dyrker de litt efter litt hele lannet op, og denne
kolonisation er blit sterkt opmuntret av den kinesiske regjering.
Mellem denne stripe av dyrket lann langs banen og de dyrkede
strøk av Mandsjuriet i syd ligger det enda store vidder av
udyrket og så omtrent ubebodd steppe-lann. Det samme er også
tilfelle mot nord til en kommer bortimot Sungari-elven og
Amür.
Gang på gang kommer vi forbi skog-branrç, hvor det
ryker over store strekninger. Det er lett å forstå hvorfor det
er så lite skog her; de blir stadig brent. Gresset i dalene
brennes av to ganger om året, høst eller vår, for at det visne
ikke skal hindre veksten av nytt, grønt gress om våren.
Men om det da også tar fyr i skogene opefter liene, det bryr
ingen sig større om, og der kan det så brenne i uker uten
at noen kan eller vil stanse det.
Vi går over Mutåns brede dal-slette, mellem
Tsjang-kvan-tsai-h’n i vest og Kentei-ah’ns fjell-rygg i øst. Enda kan vi se
fjell og topper i vest, bak os; enkelte ser ganske høie ut, men
så meget kan det nu ikke være da, selv det høieste fjell i hele
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
