- Project Runeberg -  Fiskerjænten. Fortælling /
36

(1921) [MARC] Author: Bjørnstjerne Bjørnson
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

36

Fiskerjæntiii

det skib Gunnar for med, uvæntet hadde lettet forrige
dag, fordi det i næste by hadde fåt ypperlig fragt,
således måtte Yngve Vold, som ejde skibet, idag avsted i
samme ærend; han tok flere forretninger med, hvorfor
han blev borte i tre uker.

I disse tre uker var kjæden efterhånden flyttet fra
lommen til kommodeskuffen, og derfra atter in i en
konvolut, og konvolutten i et hemmeligt rum. Men hun
selv var flyttet fra den ene ydmygende opdagelse in i
den ånnen. For første gang blev hun tilfulle var den
avstand som skilte henne fra byens fornemme damer;
disse kunde ha båret kjæden, uten at nogen hadde
spurt hvordan eller hvorfra. Men til en sådan hadde
Yngve Vold ikke våget at by kjæden, uten han hadde
budt sin hånd med det samme; det var blot med
Fiskerjænten han våget det. Om han hadde villet gi henne
noget. hvorfor da ikke, hvad hun hadde bruk for; men han
hadde villet håne henne så meget dypere, ved at gi
henne hvad hun slet ikke kunde bruke. Historien med
»den skjønneste« måtte være digt; ti hadde kjæden av
den grunn været æslet henne, så var han ikke kommet
i skjul og aften. — Harm og skam gnaget sig så meget
dypere in, som hun hadde vænnet sig selv av med at
tro sig til nogen. Intet under derfor, at hun, første
gang hun traf ham igjæn, ham som alle disse vrede og
skamfulle tanker drejde sig om, blev så stærkt rød, at
lian måtte mistyde det. og da hun følte dette, ænnu
rødere.

Hurtig bøjde hun hjæm igjæn, rev kjæden til sig, og
skjønt det ænnu var dag, satte hun sig ovenfor byen,
for at vænte på ham: nu skulde han få den tilbake!
Hun følte sig sikker på han vilde komme; ti også han
var biet rød ved at se henne, og han hadde været borte
den hele tid. Men snart begynte disse samme tanker at
tale til fordel for ham. Han var ikke biet rød, hvis
hun hadde været ham likegyldig; han var kommet før,
hadde han været hjæmme. Det tok på at bli noget
skymt; ti på disse tre uker hadde det mørknet stærkt.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 02:06:40 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/fiskjanten/0038.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free