Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
132 NITTI-ÅRENE
I sin veldige form samler den det vesentligste av Kincks idéer og av hans
persongalleri fra bondenovellene og fra andre romaner: hans opfatning av
manns og kvinnes skiftende erotikk, primitiv hos bøndene, sammensatt og
pinefull hos storfolk; den innestengte og ubrukte eros hos de efterglemte,
som slår ut i misunnelse, nysgjerrighet og forfølgelseslyst; ekteskapets bin-
dende makt, slik at hvor meget enn to ektefolk skilles, aldri kommer de løs
fra hverandre; barnesinnets lidelse under de voksnes kamp, dets angst og
synske opspilthet, dets plutselige grusomhet, dets ensomhets gråt; men-
neskenes sårhet og deres ulyksalige trang til å røre ved hverandres sår,
kloresyken som Kinck kaller det. Og til slutt hovedtemaet, bøndenes for-
hold til storfolket, misunnelsen, nysgjerrigheten, — lengselen efter et rikere
liv hos bøndene, degenerasjonen, hovmodet, forfinelsen, ensomhetsfølelsen
hos storfolket. I første del — efter en vidunderlig skildring av hvordan
hele fjellbygden søker ned til dalen — ser vi hvordan bøndene, syke av
misunnelse og undren, kretser om all storfolkets gjøren og laden, skotter
inn gjennem deres vinduer, dukker op i gangene og uthusene, de vil ha
tak i hemmeligheten ved storfolket, vil til bunns i hjertelivet deres. De
vil op av sitt eget liv, vil over sin egen fortid, de vil opover skavlen. De
vil ha andel i storfolkets kultur, — det blir for dem døtrenes smigrede
knisen over storfolkets tilnærmelser, krambodtrangen, hotelltrangen. I
første del samler denne skildring av bøndenes lyst til å få tak i storfolkets
kultur sig i et ypperlig og drastisk billede av hvordan bøndene, da drikken
har gitt dem mot, og storfolket er dradd til seters, trenger inn i de tomme
stuer og flytter ut fogdens store flygel, ætteklenodiet, mister det i trappen
og lar det til slutt ligge istykkerslått ute i regnveiret. Der finner stor-
folket det da de kommer tilbake fra seteren. Og fogedfamilien som under
turen hadde splittet sig i kiv og hat og strid, samles i en stor forsonings-
sorg over det gamle ætteklenodie som bøndene har ødelagt.
Den unge fru Sofie, kvinnen med mannfolkpannen, hun er den som
ser og forstår kampen og lider ved den. Erotisk oprevet som hun er, setter
hun i gang alle de «Iøier» i bygden, hvori hver enkelt og alle til sammen
avslører sine gemenheter, storfolk som bonde. <«Spørsmaalet», sier hun,
«for hvert menneske var jo egentlig, om han orket sine medskabningers
smerte, det er tappen, hvorom alt sjæleliv dreier sig. Orker man den, blir
man oprører; men orker man den ikke, blir man det som kaldes humorist,
det vil si: yndlingsomgang mellem de undfaldne beboere av virkeligheten,
allemands-manden». Fru Sofie er oprører, hun tror hun skal kunne av-
dekke motivene til deres usselhet, skal skremme dem i deres nakenhet, hun
tror på en sammensmeltning av de to kulturer, bondens og storfolkets.
Men hun eier ikke styrke nok, bare syner, og det ender med flukt for
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
