Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sen-middelalderen. 1300—1500 - Folkevisen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
FOLKEVISEN 117
oversettelser, og mens dennes innflytelse nærmest var smaksfordervende,
fikk folkevisen en langt rikere, sterkere og sundere betydning for livet og
diktningen. Den fremmede ballade slo rot i de nordiske land og blomstret
igjen som en nasjonal diktning. Den blev den nye tids eneste virkelige
friske og levedyktige skudd. Folkevisen bæres av et nytt livssyn, det gamle
måtte avløses, og det er makt i det nye selv om det til å begynne med
virker ferskt. Det er ikke bare en litteraturbølge som når Norden, men
en fornyende livsfølelse som bærer en ny kunst. Et lysere og lettere syn,
ikke så stort og dyptskuende som det gamle der sloknet, men et friskt
og ungt. En ny følemåte med nye uttrykksmåter vant makt, og for dette
kulturskifte gir folkevisen det klareste, og vakreste uttrykk. Det skifter
sed og skikk i Norge i de år, meget godt og gammelt går under, meget
dårlig nytt utenfra får innpass, men det nødvendige skjer, gjennem de
lange år, det skiftes, fordi det gamle er utbrukt. Mildere skikker festner
sig, menneskene får et nyere og friere uttrykk for sine følelser. Skiftet
kan efterspores på to særlige områder, det erotiske og naturfølelsen.
Ættesagaene og kvadene var varsomme, tilbakeholdent fornemme i
sin erotiske uttrykksmåte. De gav sjelden uttrykk for det sterkt sanselige,
skjønt der er veldige følelser i bevegelse. Men dette tilbakeholdne, luk-
kede kunde ha slått innad, som lummerhet, om ikke endringen var kom-
met. Den kom med ridderromanen, med den franske vise og med folke-
visen. Den kom med sentimentalitet og overfølsomhet, og allikevel har
det virket befriende. Det er en avgrunn mellem en kjærlighetssaga som
Gunnlaug Ormstunges og Fridtjofs saga; kommer man fra den første til
den siste, virker det som et dypt fall. Allikevel er det forståelig at det
var en samtidig ungdom som svermet mere for Fridtjofs saga. Og den
nye følelse gav sig uttrykk i rimenes mansöngr og i stevene og dulgt i den
religiøse diktning. Men sitt skjønneste uttrykk fikk den nye erotiske føl-
somhet i folkevisen.
Likedan er det gått med naturfølelsen, kanskje er følelsen av befrielse
ennu sterkere her. Bare sjelden gir den gamle diktning naturstemning, det
er de enkelte billeder i kvadene av hav og fjell og de få scener i sagaene
som før er nevnt. Inntrykket av en stor natur kan strømme gjennem en
hel saga, men dulgt, ikke utløst i billeder og stemning. Det skjer først
gjennem folkevisen. Sammenligner man folkevisen med sagatidens lyrikk,
synes man at menneskene er kommet fra vinterstuens mørke hvor de fremsa
sine praktfulle dystre kvad, og ut, ut i fri luft, og det er sommer og de
danser og de synger — under åpen himmel.
Noe i denne motsetning, som først åpenbarte sig gjennem lange tider,
er kanskje sterkere i vår opfattelse enn i samtidens virkelighet. Men i
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
