Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Wilhelm Munthe: Norsk forening for bokkunst
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
NORSK FORENING FOR BOKKUNST 15
ser og initialer efter tegning av Thorolf Holmboe. Frasett nogen
unøiak-tigheter i utgiverens personalhistoriske oplysninger, som nødvendiggjorde et
omtrykk av siste ark, høstet boken bare lovord, men den var jo nærmest
en pastiche og viste ingen nye veier.
Men så kom den døde tid. Det gikk som i så mange foreninger. De
stiftes med begeistring og man besetter styret med en mengde fremragende
menn som hver på sitt felt har gjort en innsats. Man tror at man skal få
summen av deres intelligens, mens facit blir differansen av deres energi.
Det blir formennene alt kommer til å bero på. Efter Reusch fulgte i 1903
bibliotekar (senere direktør) Hans Dedekam, Grosch 1905 og bokhandler
Swanstrøm 1907. Tiden gikk med forskjellige planer, særlig med en bok av
Jens Thiis om Delacroix, men manuskriptet kom aldri. Endelig i 1915 gjorde
Grosch palatsrevolusjon, Reusch blev atter formann, og efter meget strev
lyktes det å få vognen op av grøften igjen. Det følgende år utsendtes
Henrik Wergelands »Jan van Huysums Blomster stykke. En Buket til Fredrika
Bremer» med et nokså pent, men ikke særlig betydelig dekorativt utstyr av
Oluf Wold-Torne. Jeg må tilstå at jeg personlig gleder mig mere over
originalutgaven fra 1840 med hele dens naive typografiske »zirmateriale».
Utgaven blev besørget av Anders Krogvig, litteraten, bokkonsulenten, som
i denne tid bl. a. var bibliotekar hos Grosch i Kunstindustrimuseet, men
forøvrig hadde tusen andre jern i ilden. Han blev overtalt til å bli
foreningens neste formann.
Men Krogvig stillet sine betingelser. Han erklærte at han •ikke hadde
tid til å holde møter. Også i andre punkter var han Reuschs diametrale
motsetning. Foreningen skulde legges praktisk an. Det var ikke dens
opgave å frembringe bibliofile sjeldenheter for feinschmeckere, men å påvirke
den almindelige bokproduksjon. Man måtte komme over i moderne
»Gebrauchsgraphik», — det nu misbrukte norske slagord brukskunst var ikke
satt i omløp ennu dengang. — Foreningen var forøvrig allerede et godt
stykke inne på den nye vei. Ved lovforandring i 1915 understreket den sin
friere stilling ved å flytte ordet »norsk» bort fra »bokkunst» så dens navn
nu blev »Norsk forening for bokkunst». »Rådet» blev endret til »styre» og
bestemmelsene om at minst 2 skulde være kunstnere og 2 bokhåndverkere
blev strøket sammen med bestemmelsen om »bøker under kunstnerisk ledelse».
Viktigere var det at man begynte å utgi et stort tidsskrift Norsk
bokkunst, basert på kortere avhandlinger om boktrykk og bokkunst,
forenings-nytt og annonser. Det startet flott med et hefte med illustrerte artikler om
bokkunstneren Brynjulf Larson og om norske exlibris. De følgende numre
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
