Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Wilhelm Munthe: Norsk forening for bokkunst
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
14 WILHELM MUNTHE
for håndverkerne var, synes det, å bringe dem i virksom forbindelse med
kunstnerne. Forøvrig skulde foreningen søke å skape et élitepublikum av
alle som hadde dypere estetiske interesser for bøker.
Det er imidlertid høist sannsynlig at foreningen likefrem er dannet med
tanke på dens første publikasjon, Gerhard Munthes illustrerte utgave av det
middelalderske visionsdikt Draumkvæde. Allerede i første møte blev det
besluttet å utgi dette og tidlig i begynnelsen av neste år fremla kunstneren,
som selv var medlem av rådet, sine originaler i akvarell. Det vil føre for
langt her å gjennemgå alle de vanskeligheter som tårnet sig op for utgivelsen
av denne publikas jon, hvor kunstneren for å skape et helstøpt kunstverk
ikke bare hadde komponert billedutsmykningen til hver side, men også tegnet
skriften. Hele boken blev derfor utført i zinketsning efter en ny metode som
aldri før hadde været anvendt i Norge. Det viste sig også vanskelig å få
ekte gull til illustrasjonene, det rette papir og god nok pergament til bindet,
som på middelalderske cimeliers vis skulde prydes med innfelte farvede sten.
Verst var det at professor Moltke Moe, som skulde skrive kommentaren,
aldri blev ferdig. Endelig bestemte man sig i 1904 til å fremlegge verket
uten innledning og noter.1
Draumkvæde vakte voldsom opsikt og blev livlig kommentert. Tross
mangler i reproduks jonen er det utvilsomt det betydeligste og verdifulleste
verk foreningen ennu har utgitt. Medlemmer som var fait fra i ventetiden,
kom nu tilbake, så antallet steg over startårets. Allikevel hadde den unge
forening forløftet sig økonomisk. Hvis ikke stifterne så avgjort hadde skjøvet
det kunstneriske i forgrunnen, kunde man kanskje også ha innvendt at
foreningen var kommet inn i en blindgate ved å utgi et verk hvor boktrykkeren
ikke hadde nogen opgave. På den ännen side var mange begeistret over
Munthes håndtegnede gotiserende minuskler, og det bekjente Rudhardtsche
Schriftgiesserei bestilte endog en hel garnityr »Munthe-Schrift».
I ventetiden hadde foreningen ikke ligget på latsiden. Der var arrangert
foredrag, utstillinger og verkstedsbesøk — Reusch elsket møter — ;
nabolandenes koryféer som W. Zachrisson og F. Hendriksen blev innbudt og kom
med prøver på sin kunst. På den sistes initiativ blev det innledet en
ut-veksling av verker med »Foreningen for Boghaandværk». Den varte til 1915.
Først i 1907 kom imidlertid publikasjon nr. 2: Emerentze Munchs
Optegnelser fra Christianialivet i første halvdel av 19. århundre. Den var trykt
i Centraltrykkeriet med en kraftig moderne schwabacher med rustbrune fri-
1 Se nærmere i Bokkunst, b. 2, s. 41 — 54, hvor G. Munthes og E. Hannovers
brevveksling om Draumkvæde er trykt.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
