- Project Runeberg -  Arkiv for/för nordisk filologi / Sextonde Bandet. Ny följd. Tolfte Bandet. 1900 /
225

(1882) With: Gustav Storm, Axel Kock, Erik Brate, Sophus Bugge, Gustaf Cederschiöld, Hjalmar Falk, Finnur Jónsson, Kristian Kålund, Nils Linder, Adolf Noreen, Gustav Storm, Ludvig F. A. Wimmer, Theodor Wisén
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Nygaard: Verbets stilling.

225

margir hans menn lpttu hann J>ess, en eigi at sidr f6r
hann med mikla sveit manna (Hkr. 162, 13).

Ellers meget sjelden; f. ex. Hkr. 683, 27: fleiri hlutir
urdu J>eir I skiptum J>eira brædra, er J>at fannst á, at hvárr
drö sik fram ok sitt mai, ok vildi hvárr vera 9drum meiri, en
helzt l>6 fridr milli J>eira, medan J>eir lifdu, hvor verbet er
stillet foran forat udhæves, og Eg. 37, 10: konungr ræddi fått
um J>essi tldendi fy rir mgnnum, en fannst J>at á, at hann
mundi trunad á festa l>essa ordrœdu, hvor stillingen er
overensstemmende med, hvad der er sagt ovenfor under 2.

Grunden til den forskjellige stilling af sætningsledene
efter en og ok maa söges deri, at paa den tid, da denne
sprogbrug fæstnede sig, föltes en blot som en tonlös
forbin-delsespartikel, men ok som et betonet adverbium = "videre,
fremdeles, desuden", hvorefter der krævedes "omvendt"
ordstilling. Men paafaldende er det, at denne ordstilling har
kunnet holde sig saa uforandret, efterat ordet er gaaet over
til en ubetonet sideordnende konjunktion.

Forholdet er da det samme som ved enda (opr. = en po
cfr. Noreen: Aisl. gram.2 § 117, 2) eg. "og paa den anden
side, og desuden, og tilmed", der efterhaanden gaar over til
betydningen "og" eller "men", samt ved heldr der fra at
betyde "heller, mere, meget mere o. 1." bliver til "tværtimod"
og tilsidst til adversativ partikel "men". Efter disse ord
benyttes altid "omvendt" ordstilling.

Hallgerdr var fengspm ok störlynd, enda kalladi hon
til alls Jess, er adrir áttu 1 nánd (Nj. 11, 14). cfr. fyrir
l>vf at néttin er eigi aflidin til lykta, enda er dagrinn eigi
fulliga kominn (Mar. 58, 28). ok låta J>eir sér J>at eigi
ein-hlftt, heldr hafa J>eir undir sik tekit eigur allra vár frænda
(OH. 32, 5). cfr. Jrviat eigi elskadi hann J>á at eins tivini
sina, er hann bad fyrir J>eim, heldr elskadi hann J>á, er
hann ávitadi J>á um ÜtrÜ (Hom. 75, 33).

ARKIV VUlt NORDISK 7IL0LOOI XVI, XY F’ÖLJ» XTI.

17

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 02:22:07 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/anf/1900/0233.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free