- Project Runeberg -  Arkiv for/för nordisk filologi / Elfte Bandet. Ny följd. Sjunde Bandet. 1895 /
22

(1882) With: Gustav Storm, Axel Kock, Erik Brate, Sophus Bugge, Gustaf Cederschiöld, Hjalmar Falk, Finnur Jónsson, Kristian Kålund, Nils Linder, Adolf Noreen, Gustav Storm, Ludvig F. A. Wimmer, Theodor Wisén
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

22 Brfm: Vers i ’Noregs konunga sögur\

efter min mening ’forziringer på bagstavnen’) her — pars
pro toto — at opfatte som et skib, hvis tungly skjolde o. s. v.
Af disse forklaringer synes SvE.’s förste (Lex. poet.) at måtte
have fortrinnet. Vistnok er ’ornatus’ en altfor ubestemt
oversættelse af tingl, da skjol<Jenes forziringer var meget
for-skellige. De vare dels malede eller forgyldte, dels indlagte
med forgyldte metalplader eller endog guldplader og måske
tildels forsynede med hængesmykker. De sidstnævnte
pry-delser (men ikke malede figurer) hed vistnok tingl, hvad enten
de anbragtes som skjoldprydelser (skjoldbrakteater) eller de
anvendtes til at udzire skibets bagstavn. Sådanne kostbare
smykker kunde være tjenlige til foræringer, og det hele kunde
godt passé til r^randi. — I al fald peger dette sted ikke
mere på ’prora’ end på ’puppis’.

4. Et anonymt vers (Isl. s.2 I. 197), hvor dr. J. J>.
(Skyr. 1868, s. 14.) forklarer "emiiUnglurn holtvartaris"
således: "holtvartari, holtfiskr, ormr . .*.); enniUngl, einhvers
konar skraut; enniUngl holtvartaris, synist vera kenning gulls
eda einhvers gullskrauts". Jeg mener, at dette omtrent træffer
det rigtige, men at kendingen dog nærmere kan bestemmes.
enni har meget tidlig været brugt om et bakket stykke land,
eller en langstrakt bakke, hvoraf flere gårdsnavne Enni.
(Også bruges enni i betydningen forbjærg, jfr. Eyrb., stedsreg.).
Altså synes "holtvartaris enni" ligefrem at kunne betyde guld.
Hvis man finder det lidt unaturligt, at enni bruges på den made,
ligger meget nær at ændre det til engi (’ormens eng’ = guld).
Man får da udtrykket "guld-foV¾ré", og disse "guldtingl"
(guld-brakteater) måtte nærmest tænkes som skjoldprydelser
(skjoldbrakteater, skjoldhængesmykker?) af guld. Sådanne kostbare
pragtgenstande havê vistnok været sjeldne på Island — smukt
malede skjolde har sikkert været regnede som kostbarheder —,
og derfor har det vakt så megen opsigt, "da den hårdföre
Hjältes sönner gik på Torskefjord-ting med guld-tingl (på
sine skjolde)" = (med guldbelagte skjolde). Selvfölgelig har

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 02:20:09 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/anf/1895/0030.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free