- Project Runeberg -  Arkiv for/för nordisk filologi / Tionde Bandet. Ny följd. Sjätte Bandet. 1894 /
56

(1882) With: Gustav Storm, Axel Kock, Erik Brate, Sophus Bugge, Gustaf Cederschiöld, Hjalmar Falk, Finnur Jónsson, Kristian Kålund, Nils Linder, Adolf Noreen, Gustav Storm, Ludvig F. A. Wimmer, Theodor Wisén
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Om Svipdagsmál (fortsättning och slut) (Hj. Falk)

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

£6 Falk: Svipdagsmál.

mellem Surt-Loke og Vidovne), om end de nærmere
omstændigheder, hvorunder forblandingen er foregaaet, fremdeles er
uklare. - Om forholdet til Sigurdsagnet skal senere tales.

Vi har tidligere sammenstillet hanen Vidofnir (efter
Bugge = træets Oden *)) med den fagerrode hane Fjalarr, der
efter Vsp. 42 gol i Gagltræet over troldkvindens hyrde. En
saadan hane besad ogsaa Helboligen (sótraudr hani i Vsp.
43; i SnE. II, 494 er navnet paa den desværre udfaldt) samt
Valhal (Gullinkambi i Vsp. 43, Salgofnir i Helg. Hund. II,
49). Hanen som symbol paa vægterens aarvaagenhed var i
middelalderen en særdeles udbredt forestilling. Den indtog
i denne egenskab gjerne det höieste standpunkt paa hustage,
kirkespir, maistænger og hellige trær (se t. ex. Grimm, Myth.1
s. 635 ff., Meyer, Germ. Myth. § 149). Der tillagdes den
derfor en höi grad af intelligens eller endog profetisk evne
(sml. Cassel, FJ9lsvinnsmál, s. 47 ff.).

Fremdeles er hanen symbol paa den jordiske ild og det
himmelske lys, solen 2). I sidste egenskab er den gjenstand
for de onde vætters skræk. Se herom Grimm og Meyer, 11.
cit.; Gubernatis, Die Thiere in der idg. Myth., s. 559, 561;
Aarb. f. Nord. Oldk. 1891, s. 297. Djævelen taaler ikke at
höre dens röst (Cassel, Fjolsvinnsmál, s. 53, 116). Ligesom
solen dyrkedes som gud (Vatzdæla 38, 59; Solarlj. 41; Post.
725), saaledes ogsaa hanen 8). Grimm, Myth.1 s, 636 citerer

*) "Odens hane" betegner paa Island og Færoerne en vis fugl: F. L.
Grundtvig, Lösningsstenen, s. 121; Maurer, Isl. Volkssagen s. 1. - "Er
Vidofnir en efterligning af Salgofnir, hvilket förf. af Svipdagsmál feilagtig har
opfattet som Sal-ofnir?" (Bugge). Muligens er dog ofnir et fuglenavn: si.
sonar ofnir = örn i Isl. dr. 5 og gallofnir (ei. gallopnir) = örn i SnE.

2) I den nordiske mytologi, hvor - i overensstemmelse med klassiske
forestillinger - solen er en jættedatter, optræder ogsaa hanen som et
saadant væsen: Fjalarr nævnes i SnE. ikke blot blankt hana heiti, men ogsaa,
sammen med Galarr ’den galende’ i jptna heiti; begge navne betegner ogsaa
dverge, Fjalarr er i Hárb. og Hávam. jætte.

3) Gudenavnet Hænir er efter vor mening at udlede af ’hane’, hvorom
en anden gäng. Forövrigt blev hanen ikke kjendt blandt germanerne för
o. 500 e. Chr,

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 02:19:43 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/anf/1894/0060.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free