- Project Runeberg -  Skolemesterens optegnelser /
152

(1890) [MARC] Author: Peter Rosegger Translator: Ingeborg von der Lippe Konow
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

152

opover væggene, som matte lyn at se til. Konen
havde tændt en tyrispik i pejsen.

Hun lyste os ind af døren. Men da hun saa
gutten, slåp hun tyrispiken af haanden, saa den
sluknede.

Da jeg endelig fik den tændt igjen; stod konen
og lænede sig op til dørkarmen, og Lazarus laa paa
gulvet paa sit ansigt. Han jamrede sig. Martin
løftede ham op og strøg haaret bort fra hans ansigt.
Adelheid stod næsten urørlig i sin fattige natdragt;
blot i hendes bryst var der en mægtig uro. Hun
la begge hænderne over brystet, hun vendte sig mod
væggen, hun skalv, — jeg trodde, hun skulde faat
ondt. Endelig vendte hun sig til gutten og sa:
„Er du kommen igjen nu, Lazarus?" og vendt til os:
„Sæt jer ned, skal I faa mad", og saa til gutten
igjen: „Tag de vaade skoene af dig, Lazarus!"

Men gutten havde ikke sko paa. Han havde
saaler af bark bundet paa fødderne.

Konen gik hen til sengen og vækkede søsteren;
hun maatte skynde sig og staa op, Lazarus var
kommen. Jentungen begyndte at græde.

Moderen satte mad frem. Gutten stirrede med
sine store øjne paa maden og paa moderen. Da brast
Adelheid ud: „Barnet; mit, barnet mit, kjender du
ikke mor mere? Ja, jeg er vel biet, gammel i al
denne lange tid, kan jeg tænke, over hundre aar.
Herregud, barn, hvor har du været saa længe?"
Hun kastede sig om halsen paa gutten og graat.

Lazarus saa ned. Jeg saa, at det skalv om
hans mund, men han graat ikke, og heller ikke sa
han et ord. Han maa ha oplevet underlige ting;
der hviler som en trolddom over hans sjæl.

Da han siden kastede sit tæppe af sig for at
lægge sig i den seng, moderen havde laget istand til
ham, tog han frem en haandfuld graa smaasten og

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 20:16:13 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/skolmester/0154.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free