- Project Runeberg -  Raskolnikow /
311

(1889) [MARC] Author: Fjodor Dostojevskij Translator: Holger Sinding - Tema: Bibliothek for de tusen hjem
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

311

tilveie. Vil man hjælpe, maa man fremforalt ogsaa
besidde en vis ret dertil, og mangler man denne,
naaja: »Crevez, chiens, si vous n’étes pas contents!« Han.
brast i latter; — »er det ikke saa, Dunja?«

»Nei, saaledes er det ikke!« svarte Dunja i
fast tone. ;

»Bah! — du ogsaa . ... med grundsætninger ?«
brummede han, mens han såa paa hende med uvilje
næsten og smilte haanlig. Jeg burde ha overveiet, før

jeg handlede .... naaja, hvad saa? Det er jo
rosværdigt, desto bedre for dig ....da kommer du
"til en vis grænse, overskrider du den ikke, — blir

du ulykkelig, og overskrider du den, blir du kanske
endda ulykkeligere. Naa, forresten, det er væv
altsammen!« raabte han utaalmodig; han ærgrede sig
over, at han saaledes rent ,uvilkaarlig skulde ha
sluppet sig løs. »Jeg vilde bare sige,« endte han kort
og tvær, »at jeg ber dig om tilgivelse, mor.«

»Aa, kjære, kjære Rodja,« sa hans mor glæde-

straalende, »jeg er overbevist om, at det er ret og

rigtigt, alt hvad du gjør!«
»Det bør ’ du neppe være overbevist om,« svarte

han og fortrak munden til et smil. Alle sad tause…

Der laa noget tvungent, baade i hele denne samtale
som i tausheden, — i forsoning som i tilgivelse, og
det følte de alle.

»Det er virkelig fuldstændigt, som om. de
allesammen var ræd mig,« tænkte Raskolnikow, mens
han stjaalent betragtede søster og mor. Pulcheriå
Alexandrowna blev virkelig ængstelig og ængsteligere,
jo længere hun taug.

»Og alligevel, paa afstand havde jeg dem dog
begge saa kjær!« for .det ham gjennem hodet.

»Sig mig, Rodja,« begyndte atter Pulcheria
Alexandrowna pludselig, »ved du ogsaa, at Marfa
Petrowna er død ?«

»Marfa Petrowna, hvem er det?«

FA

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat May 4 23:37:04 2024 (www-data) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/raskolnik/0313.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free