- Project Runeberg -  Raskolnikow /
242

(1889) [MARC] Author: Fjodor Dostojevskij Translator: Holger Sinding - Tema: Bibliothek for de tusen hjem
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

242

men og viste politibetjenten: Han var blet greben
af en forunderlig ophidselse.

Politibetjenten var glad over at ha bragt i
erfaring, hvem den overkjørte var. Raskolnikow opgav
ogsaa selv sit navn og sin adresse og plæderede med
en iver for, at den bevidstløse hurtigst muligt blev
ført hjem til sin bolig, næsten som det kunde ha
været hans egen far. . )

»Herhen, bare tre huse herfra!« raabte han tra-

velt .. .. »til det Koselske hus. . . .. Det er klart,
at han var drukken og var paa veien hjem. . .. Jeg
kjender ham, det er en drukkenbolt .... har fa-"
milie . . . . kone og børn. Det kunde vare baade

vel og længe, før han kom til hospitalet; her
derimod er der sikkert en læge i nærheden! Jeg
betaler, betaler alt! Her vil han ialfald blive pleiet af
sine egne, her kan der øjeblikkelig skaffes hjælp; men
før han kommer til hospitalet, kunde han være død. . . .«

Raskolnikow fandt endogsaa anledning til at
trykke nogen noget i haanden; sagen var forresten
klar og lovlig, — og i ethvert tilfælde var hjælpen
her nærmere. Man løftede altsaa den ulykkelige op
og bar ham bort;, bærere var der nok af. Det
Koselske hus var bare omkring tredive skridt borte.
Raskolnikow gik bagved, støttede forsigtig under hodet
og angav veien.

»Her er det, her! Op trappen; vi maa snu, saa
vi faar hovedet øverst; saa, ja! Tak, jeg skal
bebetale Jer.« :

Katerina Iwanowna havde altid for vane, naar
hun havde et ledigt minut, at vandre den trange stue
op og ned, fra vinduet til ovnen og tilbage igjen med
armene korslagte over brystet, mens hun som oftest
snakkede eller hviskede med sig selv. I den
allersidste tid talte hun ofte med den ældste af sine døtre,
den tiaarige Polenka; der var rigtignok mangt og
meget, som barnet ikke forstod, men saameget begreb

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat May 4 23:37:04 2024 (www-data) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/raskolnik/0244.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free