- Project Runeberg -  Ordbog over det Lappiske Sprog med latinsk og norsk Forklaring samt en Oversigt over Sprogets Grammatik /
312

(1887) [MARC] Author: Jens Andreas Friis - Tema: Dictionaries, Sápmi and the Sami
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - H ... - I ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Hætte.
Haettekættai, 1) 55/)’. verb. (hettit) üben at
hindre. 2) adj. vedf. -kættes, uhindret.
Hætto, hæto, s. malleus asceae, Dksehammer.
Hæval, hævval, s. runcina, Hovel.
Hævataddat, 1. -tallat, -tadam, -talam, v.
cont. (hævatet) bortpdste, borttuffe; h. bierg
gasides arvotemi oudast, borttuske sine Sager
for Skrab.
Hævatatte, adj. (hævatet) som fan øbelægge§,
som bør pdelcegges.
Hævatattet, v. fad. (hævatet) 1) lade ode-
Iægge. 2) funne pdelcegges.
Hævatet, v. a, delere, wertere, destruere,
vastare, disperdere, jøbelægge, forstyrre, for
dcerve, omkomme, jpilde, pbfle, forspilde (jfr.
billedet, beistit, dussadet); suddo-ulle bodi
ja hævati buokaid, Syndfloden kom og
pdelagde aKe; si hævatuv\-ujegje hæva
tægjest, be bleue pdelagte af Fordcerveren;
h. caecai, drukne; ale hævat! spild ikke!
Hævatus, -tusa, s. (hævatet)
Fa di oaidnebetet hævatusa fastésvuoda,
naar I se Ddelceggelsens Vederstyggelighed.
Hævatæbme, -tærne, s. verb. (hævatet) 53de
læggen, Fordcerven, Spilden.
Hævatægje, s. pers. et adj. (hævatet) Ode
lægger, Fordcerver, odelceggende, forbæroenbe.
Hævdne, hævne, s. 1) araneus, (Sbberfop;
hævdne-Soalle, -goda, -fierbme, Spindel
vcev. 2) cognomen contumeliosum, £)ge=
navn paa en Mand.
Hævdnot, hævnom, v. a. (hævdne) furari,
ftjæle.
Hævedsmanne, s. magister naviculae, Hö
vedsmand (paa Vaad).
1bmcl.
Hævnadet, v. mom. (hævdnot) en enkelt
Gang ftjæle.
Hævnastet, v. subit. (hævdnot) i Hast
stjoele.
Hævos, heppus, s. equus, Heft! heppus
gassa, Hov; heppus-harje, £eftemanfe.
Hævsmanne, s. = hævedsmanne.
Hæwalattet, v. a. frustra consutnere (tem
pus), spilde (Tid).
Hæwanaddat, -nadam, v. n, (hævvanet) om
komme (om flere): vuost hævvani okta, ja
de hævvanadde buokak, forst omkom en,
og berpaa omfom be alle.
Hævvanattet, v. fad. (hævvanet) bringe til
at omkomme, bringe i Undergang, Fordcervelse.
Hævvanet, v. n. interire, perire, omkomme,
gdelcegges, forgaa, spildes; caecai hævvanet,
drukne: gudek mieke rottijek, galggek
mieke bokte hævvanet, Matth. 26, 52;
nælggai hævvanet, omkomme af Hunger.
Hævvanæbme, -næme, s. verb. (hævvanet)
Omkommen, Undergang, Spil
den; si galggek hævatuvvat sin jecai
dæsek hævvanæbmai, 2 Pet. 2, 12.
liZevvat, «. hcende,
tildrage sig.
NZevvet, «. slåa,
saare.
Hævvo, hævo, s. interitus, vastatio, ruina,
profusio, Undergang, Ruin,
Spilde; manna hævvosis, han gaar fin
Undergang tmobe; dat sadda mv hævvon,
det bliver min Ruin; masa dokke dat
hævvo? Match. 26, 8.
I.
I, Sim/. R. et, etiam, og, ogsaa.
I, verb. auxil. negat. ncegtenbe Hjcelpeord
mcd Personalendelser, se im.
lätkas, 5. R. platea, via, Gade.
Ib, ib, i, verb. auxil. ASM?. H. non ego,
non tv, non ille, ikke jeg, du, han, hun, det.
Ibardas, s. R. = ibmerdus.
Ibmahest, adv. — ibmasest.
Ibmardus, -dusa, s. = ibmerdus.
Ibmartet, v. a. H’. = ibmerdet.
Ibmasest, adv. (Loe. af imas) raro, fjelben;
aito ibmasest adnep dam sane, fun yderft
sjelden bruge vi det Ord.
Ibme, s. uxor patnti sive avunculi, Far
broders cl. Morbroders Hustru.
Ibmeb, ibmeba, s. nepos, neptis ex fratre,
Broderbarn.
Ibbe 1. ibben = ik be 1. ikgo be; ibben
borral maidege ouddal go vuölgak? vil
bu ikke spise noget, før du reifer?
Ibberded,%. a. R. = ibmerdet. Ibmebas, -btiZÄ, 5. dem. (ibmeb) ibmebag-
Håra! mit fjære, lille Broderbarn!
Ibmel, s. deus, Gud; ibmel oudastoaidnem,
Guds Forfyn.
Ibmelas, .wzl, 5. dem. (ibmel) üben Gud.
Ibmel-ballo, s. Gudsfrygt,
5. Rust, Stsv, som lcegger
sig paa Klceder og andre Ting.
Ib)ot, v. «, Fv. blive stovet, faa Swv,
Rust paa sig.
312

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 13:37:04 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/ordboglapp/0378.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free