- Project Runeberg -  Leo Tolstoi og nutidens kultur-krise /
56

(1911) [MARC] Author: Christen Collin - Tema: Biography and Genealogy, Russia
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Første afsnit. Leo Tolstoi og hans livsverk - 1. En levnets-skisse

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has been proofread at least once. (diff) (history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång. (skillnad) (historik)

56
Natten til den 9. november, fortæller Boulanger, da Tol
stoi var gaaet til ro og havde slukket lyset, kom grevinden ind
i hans værelse og begyndte at søge blandt hans papirer. Dette
var for meget. Hans puls begyndte at banke voldsomt, og da
grevinden var gaaet tilbage til sit værelse, og alt var roligt,
stod Tolstoi op, samlede sine papirer, vækkede sin ven,
lægen dr. Makovitski, og efter at ha taget afsked med sin
datter Alexandra begav han sig ud i vinternatten paa vei til
jernbanestationen, hvorfra han paa tredje klasse reiste først
til sin søsters kloster, for at sige hende et sidste farvel
(paa veien maatte han søge nattely i det berømte Optin
kloster, hvor enhver reisende kan faa herberge) og tænkte
endog et øieblik paa at slaa sig ned i en hytte i nærhe
den. Men om morgenen, den 13. november, drog han
videre, skjønt han følte sig syg, og besluttede at reise til
Rostov-ved-Don, hvor han haabede at faa et pas for at
reise til udlandet. Vilde han drage over til Amerika for
at hjælpe de kjære Dukoborer? Ingen vil vel mere faa
dette at vide. Hans forkjølelse udviklede sig hurtig til
en lungebetændelse, og han maatte stanse paa veien i
Astapovo, hvor han, efter hvad et blad beretter, var nær
ved at blive arresteret som løsgjænger af stedets politi,
fordi han manglede pas, men hvor han dog efter en uges
sygeleie fik lov til at udaande den 20. november 1910,
omgivet af sin familie og fem læger, i et lidet hus, som
holdtes beleiret af russiske og fremmede journalister. Ogsaa
den allersidste reise foretog han uden pas, fra den hel
lige synode, som holdt gjentagne møder, men ikke kunde
overvinde sig til at tilbagekalde udstødelsen af den
orthodokse kirke. Abbeden af Optin, som kom for at
omvende ham, fik af familie og læger ikke ikke lov til at
komme ind.
Næsten hver dag undtagen de tre allersidste dage skrev
tanke om, at han alligevel havde besøgt sin ,bedste ven*.
Hun skal endog have anskaffet en revolver og truet med
at skyde sig (kanske for det tilfælde at Tolstoi gjorde al-
vor af at reise bort).

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 15:10:32 2023 (aronsson) (diff) (history) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/leokrise/0084.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free