- Project Runeberg -  Længselens baat /
282

(1921) [MARC] Author: Ole Edvart Rølvaag
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

282 UT£ AV KURS

fe

og saa paa ham, smilte eller gren, forundret ham
ikke videre. Det var jo bare naturlig at folk maatte
undre sig naar de fik høre hvad han gik og bar paa! —

–––-Ellers kom de ham ikke ved, alle disse

ansigter. De hørte til i en verden som gled forbi.

–––––-Det båres ham fore at han og denne moren

med barna var skyllet i land paa et lite skjær ute i
det aapne hav. — Utenfor drog hele havstrømmen
forbi. — Det kom vel an paa naar floa kom! — Da
blev de vel skyllet med? —

–––-Hvert ansigt som kom forbi, saa han paa,

men de blev mere og mere uvirkelige.

–––-Nu og da løftet han øinene til den høie

fjeldtop som var tegnet deroppe.

–––-Og nu sat han selv øverst oppe paa fjeld-
toppen, og lot tankene drysse ned over den verden
som drog forbi dernede paa sit endeløse tog mot
uendeligheten.

— — For der var ikke nogen ende! —

—• — Nede paa undlændet ved fjeldets fot kom der
nogen reisende. Der var indianere til hest. De stod

og saa over aapent vand.–––––-Nils saa paa dem

og lo. — Saa dumt det var! For det skulde slet ikke
være hester og indianere, men en ærværdig gjete-
bukk med langt skjeg foran en bitteliten fjøsvæg,
som stod og myste mot sterk vaarsol! — Og der
skulde ikke være noget vand — — — nei, ikke
akkurat der!

— — Fjeldet var nu heller ikke ret tegnet; men
det kunde være det samme ogsaa — bare det var
fjeld!

–––-Det glædet Nils naar et ansigt smilte til

ham; men det undret ham at ikke alle gjorde det;
for han sat jo her og viste dem al skjønhetens rigdom.

— — Og tonene vokste for ham, blev rikere.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 15:01:24 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/lb1921/0282.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free