- Project Runeberg -  Percival Keene /
110

(1911) [MARC] Author: Frederick Marryat Translator: Holger Sinding
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - XI

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

110
eget skib og mine egne skibsfæller dér. Jeg visste, at vi holdt
paa at løpe i havn nu, men bare ikke hvor.
Først efter tre ukers seilads fik vi Kuba isigte, men dermed
blev ogsaa skonnerten øieblikkelig lagt bi for resten av dagen
indtil solnedgang, da vi atter satte seil til og allerede før titiden
kunde se lysene i Havanna. I tre kvartmils avstand omtrent
fra havnen kastet vi atter bi, og omkring midnat opdaget vi
tæt under land de hvite seil av en skonnert for utgaaende. Vi
braste atter fuldt og løp ned paa hende, og endnu forinden
de paa skonnerten hadde opdaget, at vi var en fiende, var skibet
bordet og i vore hænder. Hele besætningen blev bragt op paa
dæk og fartøiet seiv undersøkt. Det viste sig at være utstyrt
for slavetransport, med haandlænker og lignende ombord, og
skulde just ut paa tur nu.
Jeg befandt mig paa dæk, da slavehandlerens hvite besæt
ning blev bragt ombord til os, og aldrig skal jeg glemme det
fraadende raseri i dette øieblik hos vor kaptein.
Paa begge skonnerter blev alle seil sat til, idet de sammen
stod ret ut fra land, og ved daggry hadde vi dette allerede langt
bak os.
Jose vinket mig til sig:
~Dem allerbedst ikke gaa ned til kaptein idag, men helst
holde Dem væk av hans vei; det kunde hænd’, han husk’ allike
vel, Dem være hvit."
Og allerede fra, hvad jeg seiv hadde været vidne til kvelden
iforveien, forstod jeg, at José’s raad var godt. Og ikke bare
undlot jeg at vise mig i kahytten, men viste mig ikke engang
oppe paa dæk mere.
Omkring ottetiden om morgenen hørte jeg en baat bli firet
og en ordre git om, at slaveskibet skulde bores isænk, saasnart
det var grundig gjennemsøkt. Dette blev gjort, og baaten vendte
tilbake, efterat flere tusen dollars var fundet der ombord, som
nu blev langet op paa dæk hos os.
Jeg holdt mig stadig nedenunder. Jeg hørte vor negerkaptein
tordne og rase og fangernes stemmer, som jamret og tigget om
naade. Jeg hørte ogsaa travelhet med visse forberedelser paa
dæk, mens flere av folkene kom ned for at lange op store
pøser med sand. Ogsaa en jernrist blev bragt op. Over samt
lige de negre, som arbeidet hermed, var der noget i deres fjæs
og hele holdning, som brændte der ogsaa en vild vredesflamme
indeni dem. De lo stundimellem til hverandre og lignet da
mere paa dæmoner end mennesker. Saa meget var jeg sikker

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 12:38:07 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/keene11/0120.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free