- Project Runeberg -  Ivar Aasen /
15

(1903) [MARC] [MARC] Author: Arne Garborg With: Olav Rusti
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Ivar Aasen

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has been proofread at least once. (diff) (history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång. (skillnad) (historik)

laakaste emne. Bondesønir kann t. d. godt verte
embættsmenn. At alle embættsmenn skal vera
utlendingar med framande namn og eit framandt
maal, de trengst vel ikkje i Norig meir enn andre
stadir.

So sant kulturen duger noko, maa han kunne
finne inngang i alle maal, og daa visst likso vel
i de norske som i de danske. Ein annan ting var
de, um „kulturen“ var berre ein stas, ein mote,
ei etterherming av storfolk i eit framandt land;
men daa kunde stormengdi av folke ikkje faa noko
godt av han kor som var. Og de same kunde de vera.
De som folke treng er greide og klaare tankar i
eit heimelegt og høvelegt maal; alt anna fær vera
aat folk som er betre kjende i utlande enn heime.

Skulde me daa faa tvo maal i lande? vert de
spurt. De er de me hev, svarar Aasen. De eine
høyrer oss sjølve til, de andre er innført. De spørst
berre um me skal halde paa med aa forsøme
og døyve ned de som høyrer oss sjølve til. Og
endaa fekk me her eit langt stræv. Vaart norske
folkemaal er ei rot, som ikkje vil vera lett rivi.

I grunnen er svenskt og norskt meir like enn
danskt og norskt, so at svenskt vilde falle oss
mykje lettare enn danskt, naar me lagde same
arbeide paa de. Men vaar eigin arv er endaa til.
Lat oss daa gjera som danskane og svenskane:
taka arven vaar i bruk og setja han i stand; vil
me fyrst, so er de ingin som kann hindre oss.

De norske maale er de vigtigaste av alt norskt,
liksom tungemaale i de heile er den dyraste
folkeeign. Og den dyraste eigni skal ein agte best.
For vart den skjemd eller kom burt, daa var de
som me endaa kunde hava att, so lite, at de
kannhende ikkje var verdt aa tala um nokon norskdom
lenger. —

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Wed Dec 20 20:05:52 2023 (aronsson) (diff) (history) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/ivaraasen/0019.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free