- Project Runeberg -  Samlede verker / 7. Den siste glæde, Markens grøde (6. utg.) /
224

[MARC] Author: Knut Hamsun
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Markens grøde (1917) - Første del - XIII

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

224

For du er så meget mindre, han vilde ikke gjøre dig noget. —
Sivert tænkte på det og så at brorn var i nød, det smigret ham
også at Eleseus trængte til ham.— Jeg kunde kanske gi dig
en hånds hjælp, sa han voksent. — Du måtte ha villet! utbrøt
Eleseus og gav simpelthen sin bror den stubb som var igjen
av farveblyanten. Du skal ha han til eiendes! sa han.

De skulde gå ind igjen i fællesskap, men Eleseus hadde noget
å gjøre ved sagen, sa han, eller rettere å si ved kværnen, sa han,
noget han skulde se efter, det vilde ta tid, han blev næppe
færdig på en god stund. Sivert gik ind alene.

Der sat ingeniøren og lønnet med sedler og sølvpenger, og
da han hadde lønnet ifra sig fik han mælk å drikke av mugge
og glas hos Inger og han var taknemmelig derfor. Så talte han
med lille Leopoldine og da han så tegningerne på vægstokkene
spurte han straks hvem som var mester for dem, er det du?
spurte han Sivert. Ingeniøren skulde vel gjøre sig litt til av
taknemmelighet for gjæstfriheten, han glædet morn ved å rose
tegningerne, Inger på sin side gav god forklaring: gutterne
hendes hadde været to om tegningerne, begge brødrene. De
hadde ikke hat papir før hun kom hjem og ordnet med det,
så hadde de krotet ut væggene. Men hun hadde ikke hjærte til
å vaske det av. — Lat det stå, sa ingeniøren. Papir? sa han og
la en mængde store ark op: Der, tegn væk til jeg kommer igjen
næste gang! Hvorledes er det med blyanter? — Sivert fremtrådte
simpelthen med blyantstubben og viste at den var liten. Han
fik en ny, en uopskåren farveblyant: Tegn væk! Men gjør heller
hesten rød og bukken blå. Ikke sandt, du har ikke set blå hester?

Så reiste ingeniøren.

Samme kvæld kom en mand op fra bygden med en skræppe,
han leverte ut nogen flasker til arbeiderne og gik igjen. Men |
efter at han var gåt blev det ikke længer så stille på Sellanrå, |
trækspillet tonet, det blev talt høit og sunget og så småt danset |
på tunet. En av arbeiderne vilde ha Inger med til en sving, |
og Inger — hvem forstod sig på hende, hun lo en liten latter |
og danset sandelig med nogen ganger rundt. Da det var gjort |
vilde flere ha hende med og hun kom til å danse nokså meget. |

Hvem forstod sig på Inger! Hun danset kanske nu sin første |
salige dans i livet, hun var efterstræbt, hidsig forfulgt av tre- |
dive mand, hun var alene, den eneste å vælge imellem, ingen |
stak hende ut. Og hvor de brotstærke telegrafkarer løftet hende! |
Hvorfor ikke danse? Eleseus og Sivert sov alt som stokker i
kammerset midt i sjauen på gården og lille Leopoldine hun var
oppe og stod og så forundret på morns spring.

Isak hadde under dette været ute på jordet hele tiden efter

==.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Wed Jan 10 11:03:59 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hamsun/6-7/0228.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free