- Project Runeberg -  Samlede verker / 7. Den siste glæde, Markens grøde (6. utg.) /
179

[MARC] Author: Knut Hamsun
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Markens grøde (1917) - Første del - VI

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

179

Skjønte det! svarer Oline. Folk som er folk bruker å tænke
fremover og bakover og ha alting i hodet. Her er ikke å nævne
krus eller kjørrel som ikke du har utgrundet. Var det træske-
gulv du sa?

Isak er et stort barn, han tåler ikke Olines smiger og gjør sig
litt til nar: Hvad den nye husbygning anbetrætfer så skal det
være træskegulv i han, det er min agt og mening, sier han. —
Træskegulv! sier Oline beundrende og vagger med hodet. — For
hvad skal vi med korn på akeren når at vi ikke kan træske det?
— Det er som jeg sier: du grunder ut alt i hodet. — Inger er
atter blit umild, pratet mellem de to har vel ophidset hende,
hun sier pludselig: Rømmegrøt — hvor vil du jeg skal ta røm-
men ifra? Er det rømme 1 elven?

Oline møter faren: Inger, kjære velsigne dig, har du ikke bøn-
hørelse? Du skal ikke orde om rømmegrøt eller nævne han! Et
menneske som jeg som bare ræker i gårdene!

Isak sitter litt til, så sier han: Nei her sitter jeg som skal bryte
mere sten til muren min! — Ja det går sten til en slik mur som
din! — Sten? svarer Isak. Ja det er net akkurat som det aldrig
skulde bli nok. —

Da Isak er gåt blir de to kvindfolk mere sams igjen, de har så
meget å tale om fra bygden, timerne går. Om kvælden får Oline
se hvor buskapen har vokset, tre kjyr med oksen, to kalver, et
mylder av gjeit og sau. Hvor skal det ende! spør Oline og ser til
himmels.

Hun blir natten over.

Men dagen efter går hun. Hun har atter fåt med sig noget i
et knytte og da Isak er i stenbruddet gjør hun en liten omvei
for å undgå ham.

To timer efter kommer Oline tilbake til nybygget, træder ind
og sier: Hvor er han Isak?

Inger står og vasker op. Hun skjønner at Oline må ha pas-
seret Isak og børnene som er i bruddet, hun aner straks uråd:
Han Isak? Hvad du vil han Isak? — Nei hvad jeg vil han! Men
jeg fik ikke bydd han farvel. — Taushet. Oline siger uten vi-
dere ned på en bænk som om benene ikke vilde bære hende
mere. Hun indvarsler med vilje noget usædvanlig, netop ved sin
dånefærdighet.

Inger styrer sig ikke længer, hendes ansigt er fuldt av raseri
og rædsel, hun sier: Jeg fik en helsing fra dig med han Os-An-
ders. Det var en pen helsing! — Hvorledes? — Det var en hare.
— Hvad du sier? spør Oline forunderlig mildt. — Du skal ikke
vør å nægte det! roper Inger vild i øinene. Jeg skal drive denne
træøsen midt i kjæften på dig! Se der! — Slog hun? Javisst. Og

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Wed Jan 10 11:03:59 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hamsun/6-7/0183.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free