Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Inledende oversyn. Filosofiske emner og retninger
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
filosofiske emner og retninger
11
ting komme sterkt frem, nemlig hvad for en central plass i
verdisystemet hos filosofene det tilfaller
menneskepersonlig-heten.
Med disse ord er det allerede rørt ved det tredje
hovedområde for den filosofiske tanke. Filosofien stiler på å forme
ut et verdenssyn, en lære om tilværet. I førstningen fallt den
her berørte opgave sammen med spekulasjoner om universet,
dets bygning og historie (såkalt kosmologi). Forsåvidt tanken
i vår tid har noe von om å grunne ut kosmologiske spørsmål,
tar den dem fore under samme kategori som andre emner
for vitenskapelig granskning av alheimen. Mere spesielt på
filosofisk grunn beveger tanken sig, når den sysler med
ontologien, som mener spørsmålet om gruntoet i det som er til,
om realitet og vesen i det som fyller naturens og livets
historie. Med nogen grunn kan det bli hevdet, at filosofien
har sett sin hovedopgave i å løse det ontologiske problem,
eller mere spesielt i å rede ut menneskets stilling i universet
eller universets karakter i dets forhold til mennesket.
Diskusjonen har dradd efter sig flere teorier. Her skal nogen
av dem skildres.
1. Materialismen. Gruntoet i tilværet melder sig konkret
for sansene, det være sig som substansiel masse eller som
energi. Mekaniske enheter tar styre om alt det verden
inneholder. Sjel, ånd, medvit er bare noe som ledsager de
materielle tilganger. Alt er sagt om åndens virkelighet når den
kalles en funksjon av hjernen.
2. Spiritualismen. I historien også kjent som
«idealismen». Grunnarten i tilværet er av ikke-materiel natur.
Realitetene er grunnet på åndskvalitetene. Materie er bare noe
sekundært, et slags mislykket eller forulykket ånds-vare.
Somme spiritualister ser sann virkelighet bare i den enhet
som heter personlighet. — Retningen kan også ha en religiøs
teologisk form og optre som en metafysisk lære om
guddommen som en skapende verdensmakt (teisme), eller om verden
som noe guddommelig (panteisme).
3. Dualismen. En har å skille grant mellem to riker av
virkelighet; det fører ingen bro fra åndens verden over til
materiens. Sjel og legeme er uten møtepunkter. Tilværets
inhold utvikler sig langs linjer som ikke skjærer hinannen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
