Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Inledende oversyn. Filosofiske emner og retninger
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
10
INLEDENDE OVERSYN
fatter filosofien spørsmålet om hvorledes lovrett
forstands-virksomhet blir av. I det prinsipielle syn på den sak har
tenkerne gått skilte veier. Overfor det positive standpunkt står
det negative eller det skeptiske. Rasjonalismen tilkjenner
menneskene en umiddelbar opfatning ved hjelp av fornuft.
Retningen har mistet feste ved hver ny vinning som gjøres ved
enkelt erfaringsarbeide. Men også på annet vis er grunnen
blitt undradd under den filosofi som bygger på fornuften og
dens spekulasjoner: I den eldste periode for tenkningen blev
alt fremskritt i kunskap helt enkelt registreret under filosofien.
Tiden har ført til en forandring i det stykke. Emne på emne
er blitt skilt ut fra filosofien og blitt en sak for spesielle
fag-kunskaper. Disse har i voksende grad gjort sig fri fra alt som
kunde gå for å være et formynderi fra filosofisk hold. På en
rekke områder arbeider ikke-filosofiske fagmenn efter metoder
som er egne for emnet, og konstruerer systemer efter
selvstendige prinsiper. Først når man på disse områder gjør dypere
spadestikk eller man opfatter et emne i større sammenheng,
kan den filosofiske gransker igjen finne en opgave for sig.
For somme tenkere er spørsmålet om kunskapens vesen og
visshetens grunn innerlig forenet med det om realiteten i
tilværet. Her blir å nevne den såkalte projeksjonsteori eller
feno-menalisme, som nekter at verden byr på nogen ånnen
virkelighet enn de faktisk forekommende forestillinger. Av samme
ånd er ny-realismen eller logisismen: En har å slå fast, at det
er noe ikke-energetisk tilstede ved somme foreganger, som
fra fysisk side sett er foreteelser i nerveorganismen. Det gis
realiteter i ulike lag — åndelige realitetsverdier; tildels ter de
sig som ideale kvaliteter. Sådanne som logiske prinsiper,
åndsverdier som rettferd og skjønhet. Med slike synsmåter
glir læren over fra å være ren kunskapsteori og kommer inn
under den ånnen del av den filosofihistoriske ramme. Om det
punkt skal det nu tales.
Til kunskapsevnen slutter sig som en ny funksjon av de
menneskelige anlegg driften til å forme verdidommer. I
filosofien kommer trangen til en livsopfatning tilmæle. Det blir
fremsatt synsmåter om hvad som er skjønt, rett og godt.
Tanken søker å greie ut om grunsetninger og verdier innen
logik, estetik og etik. Syslingen med denne opgave lar en
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
