Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Det tyvende århundre. 1900—1933 - Barbra Ring - Ingeborg Refling Hagen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
76 DET TYVENDE ÅRHUNDRE
og ordinære Anna Juliussen, datter av pensjonatsvertinne Florida Juliussen.
«Veien» innleder fru Rings lange rekke aktuelle romaner, usikkert, men
livfullt fortalt, ivrig diskuterende dagens spørsmål, men grunne i menneske-
skildringen. Det er «Guldkappen» (1919), «To» (1920), de to romanene
«Kredsen» (1921) og «Søstre» (1922) hvori er gjenoptatt stoffet fra «Ribes
paa Star», «En mann» (1923), «Unge fruer» (1924), «Vi som vandrer»
(1926), «Kvinde» (1927), «Lille-Mette» (1928), «Nu» (1930), «Eldjarstad»
(1931), «Et år gikk rundt» (1932) og «Elven strømmer» (1933). Av disse
er så ubetinget «Eldjarstad» den beste og betydeligste, den gir en god kul-
turskildring fra en skogbygd og et fint og forståelsesfullt billede av en ung
pukkelrygget pikes sjeleliv.
Barbra Ring har utgitt to bind erindringer, den fortryllende «Den-
gang da jeg var Pige» (1928) og den svakere «Minder og små Bekjen-
delser» (1929). Hun har selv oplyst at hun er forfatterinnen til en liten
anonym bok, «Vi fraskilte barn» som kom ut i 1924, halvt en novelle,
halvt et anklageskrift. Hun har likeledes skrevet en bok om Hanna
Winsnes, «For hundrede Aar siden» (1924), et kulturbillede og en men-
neskeskildring av verdi. Den fine og kloke prestefru Hanna Winsnes
(1789—1872), forfatterinnen av den fortryllende barnebok «Aftnerne paa
Egelund», av den berømte kokebok og andre verdifulle bøker om husstell,
og under navnet Hugo Schwartz av en lang rekke romantiske romaner,
var et sjeldent rikt utrustet menneske, varmhjertet, personlig og begavet.
Av henne har Barbra Ring gitt et fint og inntagende billede, likesom hun
har utgitt en del av hennes brev «Fra Hanna Winsnes” Prestegaard».
Men den mest egenartede av våre yngre forfatterinner er Ingeborg
Refling Hagen. Hun er født i 1895 i Tangen på Hedmark, hun bruker
sin hedmarksdialekt — med frie variasjoner endog innen samme stykke
slik hun synes det passer musikalsk til rytmen —, og Hedmarks natur
er vevd inn i alt hun skriver, og til grunnlag for det ligger Hedmarks
sagn og folkeliv. Hun tilhører en nasjonalt innstillet krets i vårt åndsliv,
den såkalte Ekebergkoloni — navnet skriver sig fra at denne krets vesentlig
er bosatt i Ekeberg haveby. Det er en krets unge kunstnere, diktere,
malere, skuespillere, musikere som holder sterkt sammen, den er ikke fri
for å dyrke hverandre og stå fiendtlig til andre kunstretninger. De elsker
med lidenskap Wergeland og Kinck, fordi de finner at disse to står det
dypeste i norsk folkekarakter særlig nær. De holder gjerne hvert år sine
Wergelands- eller Kinck-kvelder, hvor de opfører eller deklamerer verker
av disse diktere. De er brennende fanatiske i sine meninger, full av offer-
vilje og trang til bekjennelse når det gjelder det de dyrker, og om de
stundom på grunn av det overdrevne, stundom dilettantiske i deres kunst,
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
