Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Det tyvende århundre. 1900—1933 - Barbra Ring
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
74 DET TYVENDE ARHUNDRE
nu samlet i en imponerende fellesutgave, «Peik og Fjeldmusbøkerne og
andre Fortællinger for de Unge» (1917—1918).
Men Barbra Ring aktet ikke å stanse op i det å være en avholdt og
populær forfatterinne av barnebøker. Hun hadde i sitt liv truffet en
vrimmel av mennesker, og hun satt inne med megen slektstradisjon, det
kunde bli til stoff bare det blev tendt av den fengende døgnets gnist
som alltid må til for at hun kan skrive en bok. Selv der hvor hun griper
tilbake til tradisjonen, til stoff fra gamle dager, merker man at foranled-
ningen er kommet fra et eller annet i dagens liv som har satt hennes
sinn i svingninger. Hun tilhører både på farens og morens side gamle
slekter, farfaren Jens Ring hadde vært eier av Stabekk gård, mormoren
var datter av Hanna Winsnes. Selv hadde hun prøvd mangt og meget i
livet, var og har alltid vært fylt av en utrettelig virkelyst; hun hadde
vært ansatt i et departement og arbeidet i mange år som journalist, og
var som slik fortrinlig med en ypperlig evne til å kunne bevare dagens
liv i sin gjengivelse. Med hele sitt sinn har hun alltid fulgt med i tidens
og dagens liv, dens tanker og spørsmål krysser hennes hjerne og fyller
hennes hjerte, hun er alltid rede til deltagelse, til å bli optatt av livet
og til å gi uttrykk for det siste som setter tiden i svingninger. En rekke
av hennes senere bøker er til gagn og skade preget av denne hennes
trang til å tegne den siste type og å drøfte de siste dagers siste spørsmål.
Det gir dem aktualitet for idag, da morer og underholder og optar
de, da blir de til gjenstand for ivrig diskusjon. Men det vier dem til
en hurtig glemsel.
Hun eier en god fortellende evne, hun kan gi en underholdende
fremstilling og skape liv i sine beretninger og gjøre personene liv-
aktige og anskuelige. Det er det solide og varige i hennes evne, og hvor
den får råde alene kan hun skape den gode fortelling. Men i hennes
romaner skjer det sjelden, dertil er hun alltid for brennende optatt av
et eller annet aktuelt spørsmål, og dertil må hun altfor ivrig forkynne
sine meninger, og derav opstår den brogede, urolige stil, uroen og usikker-
heten i menneskeskildringen.
Kunstnerisk har hun så ubetinget nådd høiest i de arbeider som
blev de første efter barnebøkene, novellesamlingene «Fnugg» (1909) og
«Den Kjærligheten» (1913) og den underholdende, men uferdige og løse
novelle «Ribes paa Star» (1910), hvis stoff senere er utnyttet til en stor
roman. I disse korte fortellinger er hun sikker, fri og lett i tonen,
munter og livfull og behersket i foredraget. Hun kan nettop svinge en
liten fortelling op til et morsomt og karakteristisk point. Disse små
beretninger glimter av humør, av vilje, av livsoptatthet, av friskt syn,
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
