Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Det tyvende århundre. 1900—1933 - Nini Roll Anker - Barbra Ring
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
BARBRA RING 73
tider i norsk ungdom op gjennem tidene fra 1840-årene og frem til årene
under Verdenskrigen. Gjennem sin idé slutter sig til serien også den
fortrinlige roman «Enken» (1932) med sin alvorlige og gripende skildring
av efterkrigsungdom og den eldre generasjons forsøk på å forstå og hjelpe.
Fru Anker har også skrevet en del skuespill, det elskverdige, men
ikke meget betydelige familielystspill «Firfeier», som i 1912 blev opført
på Nationalteatret, det virkningsfulle drama «Kirken» (1921), som er
en lidenskapelig forkynnelse av de tanker Verdenskrigen hadde gitt
henne, og de ikke gode «Komedier» (1923) og «Piken» (1925).
Under navnet Kåre P. har fru Anker utgitt tre noveller, «Liv, livet
og jeg» (1927), «Vi skriver en roman» (1930) og «To ungdomsår»
(1930), om moderne ungdom, de to første holdt i en knapp og pussig
Oslo-jargon, den siste skrevet i en mere fortellende stil, den har også
et større emne. Det er rimelig at fru Anker her har funnet uttrykk for
noe hennes øvrige forfatterskap ikke gav plass for, en munterhet og en
livsillusjon og en tillit til ungdom — som hun her kunde gi friere løp
enn når hun i de større arbeider skulde prøve den mot sin erfaring og
skepsis.
Barbra Ring (f. 1870). Da Barbra Ring i 1904 debuterte med en
ungpikebok «Babbens Dagbok», som straks skaffet henne et stort publi-
kum, hadde hun i grunnen funnet sin stil og uttrykksmåte, ikke sitt
stoff, det skulde med årene alltid bli mere omfattende, men til det som
er det egentlige i hennes forfattertalent, det at hun er sig selv i alt det
hun skriver, det at hun kommer fra den siste øieblikkelige iakttagelse,
fra det ennu varme, friske og ferske inntrykk og skriver det ned, rapt
og muntlig. Det hun skriver, er i sitt billede av dagens forte liv sikkert
og rammende, men hvor hun skal dypere ned, blir hun straks usikker,
inntrykkene får ikke ligge lenge nok i sinnet og gjennemgår sjelden
noen virkelig sjelelig omformningsprosess. Det muntlige og morsomme,
det livsoptatte, det kamplystne, alt det som har gitt hennes bøker liv
og lys, gjort dem aktuelle, satt dem på deres plass blandt dagens hen-
delser, blandt det som optok folk og vakte diskusjon, ofte forargelse,
ofte tilslutning, og som gjorde stilen rapp og slagferdig og løs og flyktig
— alt dette var egentlig til stede fra første stund av, om enn bare
antydningsvis, på grunn av bøkenes art. Men det kan alt sammen efter-
spores i de morsomme og freidige og friske og tidstypiske ungpikebøker,
som efter hvert blev til en lang rekke, bøkene om Tertit, hvorav den
første kom 1905, om Anne Karine Corvin (den første i 1907) og Peik
og Fjeldmusbøkene, alle disse muntre bøker som er så fulle av liv i
iakttagelse og utførelse, og som er blitt vår tids barne- og ungdomsbøker,
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
