Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
ANDREAS HAUKLAND 191
utformede verker, romanene «Adam
Ravn» (1902), «Mand overbord»
(1904), «Livet paa Eventyrslottet»
(1905) og «Ved Hotellets dækkede
Bord» (1906) og skuespillet «Alfred
Striman og hans Hustru» (1909). Av
disse er «Adam Ravn» og «Mand
overbord» de beste; den heftighet
og lidenskapelighet som for ham var
alt i kunsten, har her fått uttrykk
i stille sjelebetraktninger.
Andreas Haukland (1873—1933).
Som man måtte vente, fikk Hamsuns
prosalyrikk beundrere og efterlig-
nere, diktere hos hvem Hamsuns
naturfølelse og stil utløste noe per-
sonlig og beslektet. Av alle dem som
fulgte Hamsuns veier, var Andreas
Haukland blitt den mest kjente, hans
navn er nådd adskillig utover lan-
dets grenser. Han fulgte tett i Ham- anareas Haukland, f. i Vefsen 10. oktbr. 1873,
suns fotspor, i naturstemningen, i å. å Nepal &. dn, 1988.
den erotiske lyrikk, i menneskefremstillingen, i selve stilen og sprogets
rytme, men det var ganske visst også til stede noe personlig, noe av ham
selv, noe primitivt kraftig og oprinnelig robust, selv om oprinneligheten
efter hvert dampet svært av ham. Tross det tydelig Hamsun-påvirkede
i stilen virket han allikevel mest selvstendig og original i sin første roman,
beretningen om Ol-Jørgen (1902—05), en fire binds lyrisk fortelling, hvorav
de verdifulleste er de tre første bind «Ol-Jørgens Barndom», «Udvé» og
«Hvide Nætter». I disse beretninger, og i det tidligere utkomne bind no-
veller «Bonsaks Fortællinger> (1902), er det virkelig noe av urkraften, en
oprinnelighet i sin første utfoldelse, en frisk og direkte naturfølelse og en
ennu vill sanselighet og en freidig åpenmunnethet i uttrykket. Menneske-
skildringen er her nesten uskyldig overfladisk, alt anskues og utfoldes som
natur, hav og skog og mennesker står i samme plan. Naturfølelsen er her
frisk og enkel og sannferdig, noen intim iakttagelsesevne eller noen dyp mot-
tagelighet hvor det gjelder natur hadde Haukland aldri, men her merker
man ennu den oprinnelige glede over de sterke og tydelige naturinntrykk.
Men Hauklands berømmelse skyldes mindre «Ol-Jørgen» enn de føl-
gende bøker, hvor naturlyrikken er det eneste innhold, bøker som «De
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
