Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
SIGURD MATHIESEN 189
sig selv, et nag som opløser hans sinn, men også fører ham over i en egen
mild og sår forsoning med tilværelsen. Han er bundet til en kvinne, en
typisk kvinneskikkelse i Mathiesens diktning, Zoé, en forunderlig skap-
ning som lever ganske utenfor denne verden, — bundet til henne i syk
sanselighet, av en følelse som er en
blanding av ømhet og vemmelse,
bundet til henne som er begynt å
eldes og miste sin skjønnhet. De
forenes i ensomhetsfølelse, i ulyk-
kesfølelse, i undergangsredsel. «Han
tænkte paa gaarsnatten og Zoé. Hun
var saa selsomt skjøn, som en hek-
tisk glødende tropeblomst, der snart
skulde forgaa. Opløsningens hemme-
lig henaandende skjønhed. Der stod
en uhygge af hende og stedet, hvor
hun bodde.»
Skjønt Sigurd Mathiesen debu-
terte først i begynnelsen av det 20.
århundre, hører han helt og holdent
til 90-årenes aandsretning, i stil, i vr Mae.
livsfølelse, i menneskeskildring. Han f. i Larvik 13. juli 1871. Fot. ca. 1904.
er i utpreget grad dekadansens, tretthetens, opløsningens og livsangstens
dikter. Det virket derfor overraskende da han efter års taushet under
psevdonymet Leo Lønn gav ut en kulturhistorisk roman «Dengang —. I den
gamle Kjøbmandsgaard» (1933). Det er en elskverdig og underholdende
beretning som røber adskillig kjennskap til småbyens kulturelle historie,
men beretningen og menneskeskildringen i den er nokså svak. Om den
kan bety en fornyelse av hans diktning, er ikke godt å si.
Anna Munch (1856—1932). Av Anna Munchs forfatterskap som inn-
ledes med fortellingen «Kvinder» (1887), er det bare to bøker, romanene
«Verdens Herre» (1903) og «Glæde» (1904) som har noen virkelig verdi.
De øvrige som romanene «To Mennesker» og «Dag» og skuespillene «Eros»
og «Sorte Svaner» er altfor ubehjelpelige, altfor kunstnerisk svake, altfor
løse og tilfeldige i psykologien til at de kan holde interessen fast. Det er
heller ikke som menneskeskildring eller som samfundsroman — «Glæde»
bærer undertitelen «samfundsroman» — at «Verdens Herre» og «Glæde»
fengsler. Og heller ikke disse er tilfredsstillende kunstnerisk utformet,
dertil er de for enstonige, usikre og trettende. Det som gir dem verdi, er
den sterke og inderlig optatte kvinnelige følelse som fyller dem, deres
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
