- Project Runeberg -  Illustrert norsk litteraturhistorie / 5. Åtti- og nittiårene /
33

(1934-1935) [MARC] Author: Kristian Elster
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

ARNE GARBORG 33

forkynnelse, snart i ren offervillighet, sterkt beslektet med Tolstojs livslære,
forkynnes i disse to dikterverker, skuespillet «Læraren» (1896) og prosa-
diktet «Den burtkomne Faderen» (1899).

«Læraren» er et religiøst skuespill der likesom «Over Ævne I» be-
skjeftiger sig med kristendommens krav og kristendommens løfter. Paulus
Hove har noe av Sangs lyse sinn og usvike-
lige tro, men også noe av Brands bevisste
offervilje til det yderste og noe av dennes
vrede — men han er virkelighetsnærere
enn både Sang og Brand:

«Og denne Sverdsendaren og Fldkasta-
ren, denne Altumveltaren og Altumstøyta-
ren, han som var komin til aa gjera det
laage høgt og det høge laagt og reise Kon-
gar og Fyrstar mot seg til ein Verdensstrid,
— han hev me no gjort um til ein litin
Søtejesus, ein Damejesus, ein Bøneboks-
jesus, ja til ei Samfundssiøtte, eit Hengje-
laas for vaare Matbur og Pengeskrin, og

ei Nattluve for gode Borgarer; og Evan-
gelie for dei fatige hev me gjort um til ein
Mur og ei fast Borg for dei megtige i Verdi!
Kongar og Fyrstar skulde reise seg imot oss for Jesu Namns skuld; no

Garborg i sin arbeidsstol.

stend Jesus Skjoldvakt for disse same Kongane og Fyrstane. Og dei feitar
og fylder seg i hans Namn, og spelar og horar i hans Namn, og krigar
og drep i hans Namn, og ranar og røvar og stel i hans Namn; og Kristi
Tenarar stend tvibøygde og velsignor deim i hans Namn, og gjer Dørene
vide og Portene høge for deim, og tek imot Ros og Ære og Magt av deim;
ja sjølve det heilage Embette tek dei imot av disse same Heimsens megtige.

Og Kristindomen som skulde velta og ny-reise Verdi, er gjord um til ei
Allemandsflatseng ...»

Paulus Höve er ingen hård viljesdyrker som Brand, han vet han er
svak, forstår stykkevis, kjemper sig frem til videre syn, er bare godhet,
gir og gir. Hverken Brand eller Sang eier som Paulus den jevne menneske-
lighet midt i den religiøse henførelse, som gjør at han kommer oss så nær,
vi tror på hans eksistens. Han har offervilligheten, den som gir, blir alltid
rikere, han har troen på lidelsens styrke, — men han er alltid et menneske
som lider menneskelig.

De tre første akter er de ypperste. Dramatisk har stykket kulminert
med tredje akts slutningsscene hvor gården blir solgt. Men også fjerde akt

3—V.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 22:18:50 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/elster/5/0035.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free