Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
168 DE STORE DIKTERE
skjønn, tross hans store
feil, hans f orfengelighet,
hans vankelmod, hans
påvirkelighet, som er så
stor at hans overbevis-
ning nesten er gjenstand
for kjøp og salg, virker
han som tilhørte han en
annen og fornemmere
rase fordi han aldri er
hevngjerrig, aldri rå el-
ler ond. Hans fine mot-
tagelighet, hans ømhet
og varme, gjør at hans
skjebne, på så mange
måter selvforskyldt, vek-
ker medynk og smerte.
Selv en så skjønn sjel
som Tora Parsberg, så
rik og sterk, er for ro-
bust til helt ut å forstå
en mann som Paul Lan-
ge. Hun elsker svakhe-
ten i ham, men hun
må alltid røre ved den,
selv om hun ser det
Bjørnson og Kielland.
smerter. Derfor kan
hennes store kjærlighet heller ikke redde ham, men bare i enkelte stunder
løfte ham over den livsangst som har fanget ham inn.
Gjennem mange år hadde Bjørnson sperret sin forkynnelse og sin
agitasjon og sine moralske betraktninger inn i dramaets form. Men han
fikk trang til en bredere forkynnelse, han vilde forene foredraget og ar-
tikkelen med menneskeskildringen til agitatoriske og opdragende romaner.
I disse tjener menneskene som eksempler for teoriene — meget ofte til
skade både for sannhetsvirkningen og de kunstneriske krav. Men trangen
til stort rum, til massevirkning, til å tumle med mange personer og til
selv uhindret å tale med blev her tilfredsstillet.
På grunn av stoffets art foregikk der en delvis forskyvning av hans
fortellende stil som hadde vært så noenlunde ens fra «Synnøve Solbakken»
til «Magnhild». Det vesentlige i den, det typisk Bjørnsonske er uforandret,
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
