Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
BJØRNSTJERNE BJØRNSON 147
Og det kjente «Stevnemødet» er mere et situasjonsdikt enn et kjærlig-
hetsdikt. Det gir naturbilleder, stemninger av kvelden og vinteren, det er
den som fyller ham mens han venter:
Sneen har dalet,
tumlet og malet
æventyr-let i den skog-dunkle hej;
dyrene lister,
slag-skygger frister:
var det dit fodtrin, — o nej!
Dypere og personligere er stemningen i et annet dikt, det skjønne
«Jeg reiste forbi». Men det er en tilbakeskuende stemning, det er fylt ikke
alene av minnet, men av betraktning over hvor verdifullt minnet har vært
ham, selv det erotiske i oplevelsen har han reist forbi for lenge siden:
Frydfuldt dengang og frydfuldt nu, Når i fylde
smærte dengang og smærte nu. de overskylle,
Sol på marken i duggen våd, og når i strøm de tilbage træde,
sjæl i minner af smil og gråd. står sjælen frugtbar i knop og kvæde.
Det er i hans erotiske lyrikk mindre lidenskap enn varme, glede og
likevekt. Den utgjør også en forsvinnende del av hans lyrikk. De fleste
av de personlige dikte avspeiler andre bevegelser og stemninger i hans
sinn, fra kamp, fra betydningsfulle møter med mennesker, fra hans tros-
følelse, hans kjærlighet til hjemmet og fedrelandet. De har den fulle
sterke klang av hans optimisme og forkynnelsestrang, hans glede over livet
og striden og naturen. Karakteristisk er hans mange fedrelandssanger, de
har alle en bærende tone av tillit og tro og det sterkest dikteriske i dem
er den malende evne. Diktene skrider frem fra billed til billed som til
slutt gir samlet det hele fedreland. Og av billedene stiger de store hand-
linger. I «Ja, vi elsker» veksler naturbilled med handlingsbilled innram-
met av følelsen i første og siste vers, selv fedrelandsfølelsens åpne be-
kjennelse. Og denne følelse, selve det første utbrudd er mettet av handling,
det er den handlingssterke kraft i utbruddet. Og ennu mere fortettet handle-
kraft er det i «Jeg vil værge mit Land». Det billedsterke og handlings-
mettede har sprengt rammen for en fedrelandssang i «Norge, Norge», som
må leses og leses med omhu for at man kan få alt med, i sin overlessethet
egner det sig minst av alt for sang, skjønt det er ypperlig bygget og med
all sin opregning dog i poetisk stigning til det enkle og skjønne utbrudd:
Norge, Norge,
hytter og hus og ingen borge,
blidt eller hårdt,
du er vort, du er vort,
du er fremtidens land.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
