- Project Runeberg -  Illustrert norsk litteraturhistorie / 4. De store diktere /
143

(1934-1935) [MARC] Author: Kristian Elster
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

BJØRNSTJERNE BJØRNSON 143

Et par år — 1870—73 — blev han drevet inn i teatergjerningen igjen,

idet en del av personalet ved Christiania Theater brøt ut og gav fore-
stillinger på Møllergadens Theater under ledelse av Bjørnson. Men snart
kom der et forlik istand efter at den svenske forfatter, skuespiller og
teatermann Ludvig Josephson (1832—1895) fra februar 1873 hadde overtatt
ledelsen av Christiania Theater, og teatret i Møllergaten blev igjen nedlagt.

Gjennem disse hjemlige stridigheter og kamper brøt det innover Bjørn-
sons sinn budskapet om den tysk-franske krig i 1870—71. Han overraske-
des og forferdedes over Frankrikes nederlag. Men av denne forferdelse
grodde en annen følelse, beundringen for Tysklands kraft, samtidig som
hans venn redaktør $. A. Hedlund i Gøteborg påvirket ham sterkt i tysk-
vennlig retning. Det førte til bruddet med danskene, til kampen mot de
nasjonalliberale gammelskandinavere, særlig mot Carl Ploug, til signalfeiden
og hans første forkynnelse av pangermanismen. Nu hadde efter hans me-
ning Norden fremtid felles med Tyskland. Men all denne strid, denne evige
uro i kamp slet ham op, han blev utålmodig og kjei og lei av den og
følte han trengte til fornyelse, og i 1873 drog han igjen sydover til Italia
og blev borte til juni 1875.

Bjørnsons diktning i det ti-år han var hjemme, hører ikke til det bety-
deligere av hans forfatterskap, men danner overgangen til hans nutids-
diktning. Det foregår en langsom overføring av hans egenartede mettede
stil til en form som egnet sig for moderne diktning. Det første forsøk
var det lille elskverdige, men hjelpeløse ekteskapsdrama «De Nygifte».
Det er sterkt påvirket av Mussets skuespill og har en egen charme, det er
ungdom og forelskelse i det, og det inntar ved sin overbærende skildring
av de to gamle; men den dramatiske konflikt er uhyre klosset løst.

Fastere og mere moderne i stil enn denne idyll er fortellingen «Jern-
banen og Kirkegaarden», offentliggjort første gang i Chr. Richards sam-
ling «Vintergrønt» (1866). Den skildrer en konflikt mellem tidens mate-
rialisme og en avbleket idealisme, og Bjørnson stiller sig mellem begge
parter for å få en forsoning i stand. Han søkte her bøndene ad andre
veier enn i de tidligere bondefortellinger, han vil finne dem i deres poli-
tiske liv, fjernt fra idyll og lyrikk. Tegningen av dem er mere hverdagslig
realistisk, preget av mindre sympati og viser videre frem til den opfatning
av bøndene som kom til uttrykk i «Magnhild».

«Jernbanen og Kirkegaarden» er litt tregt fortalt, det er ikke riktig
fortellerglede i den. Men det er det i fullt mål i hans neste bok, «Fisker-
jænten» (1868), stående på overgangen mellem bondefortellingene og de
moderne romaner. Det er et liv og en lyst og en livaktighet i denne for-

Ve GER SE NE

ae PES NER å ie

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 22:18:32 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/elster/4/0145.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free