Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
140 DE STORE DIKTERE
gjørende forståelse, at Bjørnson vek tilbake, hverken tiden eller dens men-
nesker kunde han føle med. En renessansekvinne som Maria, som ikke
vek tilbake for noe, men som allikevel kunde være en kvinne med stolthet,
med dronningverdighet i avgjørende øieblikk, var Bjørnsons sinn for fjernt.
Ennu noen år arbeidet Bjørnson med historiske emner, men andre
idéer og tidstanker tok til å fortrenge dem. Et utkast til en opera om Olav
Trygvason som Grieg skulde sette musikk til, blev aldri fullført. Men det
var et emne som hadde optatt ham i mange år og som han ikke kunde fri
sig for og ikke få fullført. Det var emnet om kongebrødrene Eystein og
Sigurd. Man har fra hans brever mange vidnesbyrd om hvordan han tumler
med det store stoff, ofte i glede og iver, så igjen tungt og uvillig. Først så
han det som et stort helhetsdrama, så opløste det sig til hans egen skuffelse
i to skuespill. Det siste av dem skrev han ferdig i 1871, det blev til et
historisk festskuespill, et «Folke-Stykke» kalte han det selv, — det er
«Sigurd Jorsalfar» som kom i 1872. Med det stoff som skulde utgjøre første
stykke vedblev han å arbeide noen år, og i januar 1874 forteller han i et
brev til Hegel at han er ferdig med et opsiktsvekkende dramatisk arbeide,
et nutidsstoff, og at han har et annet nutidsdrama i sikte — det er «En
fallit» og «Redaktøren». Og så legger han til — som i forbigående: —
«det drama, jeg har skrevet før jul, er første del, svarende til Sigurd Jor-
salfar, nemlig Kong Eystein (fire akter).»
Men stykket kom ikke. Hvorfor er det umulig å si. Det kan ha vært
personlige private grunner som har gjort ham likegyldig for stoffet. Det
kan ha vært det at nutidsdramaene nu presset så voldsomt på at han ikke
orket historisk stoff lenger. Først ved hundreårsjubileet i 1932 blev første
del av «Kongebrødrene» — «Kong Eystein» — utgitt og opført — i for-
bindelse med «Sigurd Jorsalfar». Og det viste sig at det skuespill som
han selv hadde vraket, ikke alene var annen del langt overlegent, men at
det må regnes som et av Bjørnsons ypperste dramaer. Den ytre handling
er bygget over finneskatts-tretten mellem kong Sigurd og Sigurd Raneson,
hvor kong Eystein tok den sistes parti. Det har et par historiske optrin,
men er først og fremst et psykologisk skuespill om Eystein og Borghild av
Dal, det er et erotisk farvet sjeledrama, eiendommelig moderne i sin ut-
forming av problemene, kraftig og nyoplevd i sin erotikk, fengslende og
dypt i sin menneskeskildring. Var det nettop fordi det var så mo-
derne, at det tvang Bjørnson bort fra det historiske stoff og helt over
i nutidsdramaet?
Efter sin lange utenlandsferd over Tyskland, Italia og Paris kom Bjørn-
son i april 1863 hjem til Norge. Samme år fikk han en foreløbig og fra
1865 fast diktergasje. Han var nu med korte avbrytelser hjemme i et ti-år,
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
